For fire år siden skrev Kari Mogstad en bok med tittelen «Kroppsklemma» som handler om skjønnhetstyranni og hvordan kroppspress utvikler seg i samfunnet. Boka er skrevet på bakgrunn av et brennende engasjement for naturlig skjønnhet, for å ta kampen mot kroppspresset.

Raser mot manipulert reklame:Det burde ikke være greit å reklamere med store plakater inne på et butikksenter

Lege og forfatter Kari Mogstad ble kraftig provosert da en reklameplakat for kosmetiske inngrep møtte henne på vei til interiørbutikken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Forrige uke publiserte VG en kronikk skrevet av lege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad. I full frustrasjon skrev hun hvor irritert hun er over en reklameplakat ved et av hennes lokale kjøpesenter.

– Hvilken rollemodell er jeg for mine tenåringer, om jeg fyller ansiktet mitt med injeksjoner fordi jeg har rynker? Da viser jeg at jeg ikke er bra nok, og at rynkene mine er en fiende. Vi blir så nummen for påvirkningen. Det er ikke greit, forteller Kari Løvendahl Mogstad provosert til KOM24.

Markedsføringen kommer fra hudpleieklinikken Cabina ved Trondheim Byhaven, som reklamerer for «trygg, enkel og naturlig» kosmetisk inngrep. KOM24 har vært i kontakt med den nevnte hudpleieklinikken, men har ikke lyktes i å få en kommentar.

Pålagt merking av reklame

Mogstad jobber til vanlig som lege, og møter ofte folk som ikke liker sin egen kropp og sitt eget utseende. Derfor er hun glad for at regjeringen nå vil at det skal bli pålagt å tydelig markere reklamer som er retusjert. I tillegg har Trondheim kommune vedtatt at det ikke er lov å ha den type reklame i det offentlige rom.

– Jeg syns det er veldig bra at det har kommet en lov for merking av retusjering. Det aller viktigste er at det øker bevisstheten om hvor mye juks det er der ute, og hvor usunne og uoppnåelige idealer som skapes.

Likevel er hun usikker på hvordan den nye loven skal håndheves. Hun tror det vil kreves mye ressurser for å få «jungelen» til å følge reglene.

– Det ser tilforlatelig ut, fordi de bruker bevisste ord som «naturlig» og «enkelt», så vi blir forledet til å tro at dette er naturlig. Det er så store volum av slik reklame at vi til slutt tror at dette er naturlig.

Et plettfritt men falskt ansikt

Reklameplakaten viser et bilde av en dame med et plettfritt ansikt, uten en eneste rynke. Det skal være et eksempel på hvordan de kan hjelpe deg gjennom kosmetisk inngrep, å få et like rynkefritt ansikt.

– For det første så er bildet retusjert. Alle har jo rynker, men hun er plettfri. Det er mye mer skummelt enn hva vi tror. Vi føler oss dårlig uten at vi skjønner hvorfor. Mange går og trekker ned genseren, vurdere seg selv og sammenligner seg med andre, hele tiden.

Personlig syns hun det skal bli forbud mot slik reklame. Det spiller på folks potensielle mindreverdighetskompleks, som bedriften er med å forsterke.

– Det burde ikke være greit å reklamere med store plakater inne på et butikksenter Vi klarer ikke å unngå det. Det er kjent med at denne bransjen beveger seg på en gråsone. På grunn av dårlige regulering nasjonalt og en uklar lovgivning, så har de utnyttet systemet.

Ønsker mer seriøs markedsføring

KOM24 tok kontakt med Forbrukerrådet, som mener at forbrukere utsettes for massive mengder reklame hver dag. Markedsføringen retter seg gjerne mot deres usikkerheter, som dytter dem i retning av kjøp og tjenester for å rette på alt som er «galt» med dem. Reklamen er også med på å definere idealene.

Talsperson i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord legger til at det trengs bedre regulering for å få bukt med dette.

Talsperson i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, forteller at Forbrukerrådet oppfordrer bransjen til mer seriøs markedsføring.

- Det er positivt at det er kommet på plass en regulering av retusjert reklame. I forslaget som ble sendt på høring i 2019 var ikke retusjering av ansikt og hode en del av reguleringen. I det endelige lovforslaget anerkjennes det at hodet er en del av kroppen. Det mener Forbrukerrådet er klokt.

Sammen med strengere regulering av markedsføring av kosmetiske behandlinger, håper Forbrukerrådet at kroppspresset forbrukerne opplever på grunn av reklame skal kunne bli mindre.

– Vi oppfordrer også bransjen til å benytte seg av en mer seriøs markedsføring med bruk av realistiske bilder og god informasjon til forbruker om mulige bivirkninger av kosmetiske inngrep.

– Handler ikke bare om unge

Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM) bidrar med etiske retningslinjer for aktører som jobber med influencermarkedsføring, som skal beskytte mot kropps- og utseendepress blant barn og unge.

– Vi lever uten tvil i et skjønnhetsforherligende samfunn, slik Mogstad her skriver. Og ja, jeg mener også at en «normalisering» av kosmetiske inngrep av ulik art er et samfunnsanliggende som ikke bare handler om ungdommer, skriver talsperson i FIM Håvard Bakken til KOM24.

Han fortsetter å forklare at mange av disse har ikke nok motstandsdyktighet i seg til å sto imot dette presset. En betydelig andel av klagesakene de mottar går nettopp på markedsføring av kosmetiske inngrep, inngrep og operasjoner som ikke har noe med helse å gjøre.

– Ikke minst fordi vi vet at både kropps- og utseendepress og utfordringer knyttet til psykisk helse er et økende problem blant unge mennesker. Det kommersielle presset er massivt og mange unge er sårbare.

Powered by Labrador CMS