Eirin Larsen falt tilbake i gamle uvaner da Facebook var utilgjengelig

DEBATT:

Hva gjorde du i timene da Facebook og Instagram var nede?

«Jeg lasta ned et idiotisk mobilspill jeg allerede er avhengig av. Kanskje burde vi brukt timene til å tenke over hvor utrolig avhengige vi er av Facebook, som er under større press enn på lenge.», skriver Adresseavisas Eirin Larsen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Dette innlegget er også publisert hos Adresseavisen/Midtnorsk Debatt, og er gjengitt med tillatelse.

Mandag kveld måtte husstander verden over klare seg uten den lille skjermen de blar nedover på samtidig som de ser på TV eller prater med sine kjære. Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp var nede i seks timer. Og attpåtil var mange nordmenn rammet av nedetid hos Telia.

2,9 milliarder Facebook-brukere fikk ikke rast mot noen ting i kommentarfeltet, og besteforeldre fikk ikke gratulert barnebarna med dagen på en tilfeldig post skrevet på et profilbilde fra 2015.

Én milliard instagram-brukere fikk ikke delt et kvadratisk bilde av middagen sin eller lasta inn neste kattebilde.

Jeg lasta ned et idiotisk mobilspill jeg allerede er litt avhengig av, surfa overstadig på Linkedin og slusa morsomheter og anekdoter til venner og bekjente på Snapchat og Signal, i stedet for i Messenger-gruppene der hverdagsfjaset vanligvis bor.

Etter en tur rundt i redaksjonen viste det seg at det ikke var jeg som var hardest rammet.

En kollega vaska søppelbøttene, vaska vaskemaskina, øvde på å tenne opp i peisen. Hun la seg tidlig.

To kolleger ble nesten en del av twitteratet. (Så mange strømmet til Twitter i stedet at de også fikk tekniske problemer pga. serverkapasitet.) De koste seg med en ganske morsom Twitter-tråd som ble startet av Twitter selv, der mange store selskap meldte seg på.

En «binget» seks episoder Squid Game på Netflix. Ei spilte Ludo. Ei snakka ekstra lenge med ei venninne på telefonen. En satte epler til tørking.

Ei brukte litt ekstra tid på å få tak i ei venninne, men da det lyktes gikk de ut og tok en øl. Ei googla baderomsmøbler. Lenge.

Ei brukte det hun kaller «overdrevet lang tid» på å skjønne at det var nede, da hun forsøkte å sende den samme meldingen fem ganger til en person. Deretter lasta hun ned tre (!!) idiotiske mobilspill og så «Første date» på lineær-TV.

Jeg kalte dem et «tilfeldig utvalg», men det hører med til historien at jeg sendte denne delingsoppfordringen til de av mine kolleger jeg tror bruker mest tid på sosiale medier.

Ei melder derimot at det var godt å sovne uten å være redd for å gå glipp av noe, og ei at nedetid var «nada problem for ei stressa tobarnsmor med ei oppvaskmaskin som er konk.»

Neida, ingen av oss led noen særlig nød. Noen fikk endra kveldsvaner, måtte finne et annet tidsfordriv eller fikk problemer med å kontakte Facebook-venner.

Kanskje brukte noen timene til å tenke over hvor utrolig avhengige vi er av disse plattformene for å holde oss oppdatert og snakke med venner. De er i stor grad blitt infrastrukturen vår for å være i kontakt med omverden.

For to uker siden skreiv jeg om hvor problematisk det er at Facebook og de svære teknologiselskapene har så mye makt uten at de reguleres skikkelig. Siden da har også Wall Street Journals Facebook Files pekt på på flere problematiske sider med selskapet. En varsler har stått fram og mener Facebook «river våre samfunn i stykker». Hun tar også til orde for at Facebook må reguleres strengere.

Aldri før, ikke engang under Cambridge Analytica-skandalen har Facebook vært under så sterkt press som nå. David Kirkpatrick, som skreiv den teknologioptimistiske «The Facebook Effect» i 2010, har blitt pessimist. Han mener Facebook kun bryr seg om eventuell negativ PR i USA, som har direkte påvirkning på egen aksjekurs, og driter i resten av verden. Eksempelet på det er at Facebook, etter mengder av kritikk av at de ikke gjør nok for å motvirke falske nyheter og desinformasjon, brukte 3,2 millioner timer på å motvirke dette. Det er jo et fint tall, men kun 13 prosent av disse timene ble brukt på innhold utenfor USA, der 90 prosent av Facebook-bruken er.

Litt nedetid endrer neppe på dette, men jeg oppfordrer alle – og spesielt politikerne som har en mulighet til å jakte reguleringsmuligheter med mer eller mindre krefter, til å tenke over makten Facebook har over oss, og hvor lite vi har over dem.

Det aller fineste svaret på min bittelitte spørreundersøkelse blant kolleger kom fra ei som leste «ekstremt mange aviser» før hun la seg.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS