☀️Sommerpraten:
– Vi brukte nesten mer tid på å vurdere parkeringsplasser enn severdigheter.
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
I tillegg får vi blant annet høre hva deres mest minneverdige sommerminne er, hvilken bransjeperson de mener man bør følge med på, og hvilke råd de vil gi til unge mennesker som ønsker å lykkes i bransjen.
I dag er det Kjersti Rasmussen, markedssjef i A2G-gruppen, som svarer i Sommerpraten.
– Hva gleder du deg mest til i sommer?
– Fire uker med blank kalender. Det er kanskje den største luksusen jeg vet om. Vi skal være på Oppheim, hvor vi har fritidsbolig, og ellers ta dagene litt som de kommer. Det blir turer i Vossafjellene med Jack Russell-hunden vår Malvin, bilturer på Vestlandet og små stopp på steder som gjør at man tenker: her kunne jeg faktisk blitt sittende hele dagen.
Jeg har en stor svakhet for Sogn og Fjordane. En kaffe på kaien i Undredal, en tur over Vikafjellet med Malvin, eller bare kjøre uten å ha så veldig mye annet mål enn å se hva som dukker opp rundt neste sving. Det er sommer for meg.
– Hva er det rareste eller mest minneverdige du har opplevd på ferie?
– Det må være den gangen vi dro på bilferie til Tyskland med Porschen vår. Den er ikke bare en bil, men nærmest et familiemedlem. Vi har hatt den siden 1993, en Porsche 911 RUF Turbo fra 1986, og den ble behandlet deretter.
Det viktigste kriteriet for hotellvalg var ikke utsikt, frokost eller beliggenhet, men om bilen kunne stå trygt, helst innelåst og aller helst pakket inn i bomull. Vi brukte nesten mer tid på å vurdere parkeringsplasser enn severdigheter. Det sier kanskje litt om prioriteringene våre på den turen.
– Hvem i bransjen har imponert deg det siste året?
– I vår bransje blir jeg mest imponert av virksomheter som ikke bare snakker pent om inkludering, men faktisk gjør det i praksis. Arbeidsinkludering handler ikke om fine ord i en strategi, men om ledere og kollegaer som tør å se potensial der andre ser hull i CV-en.
Derfor vil jeg heller hylle bedrifter som har utmerket seg. Betanien har imponert meg med måten de tar samfunnsansvar på alvor og ser mennesker bak behovet for arbeidskraft. IKEA er også et godt eksempel på en stor virksomhet som over tid har vist at inkludering kan være en naturlig del av forretningsdriften, ikke et sideprosjekt.
Det er slike arbeidsgivere som flytter noe. Ikke fordi de gjør det perfekt, men fordi de faktisk gjør det.
– Uten å nevne noen fra ditt eget byrå, hva er den beste kampanjen du har sett til nå i år?
– For meg er de sterkeste kampanjene ofte de som ikke føles som kampanjer. Det er de ekte historiene. Mennesker som har stått i store utfordringer, og som gjennom jobb får en ny start, et fellesskap og en grunn til å stå opp om morgenen.
I en tid der mye kommunikasjon blir veldig polert, veldig smart og veldig likt, blir jeg mest truffet av det ekte. Sanne historier med ekte mennesker fungerer fortsatt best. Det er kanskje ikke alltid det mest fancy, men det er ofte det som faktisk virker.
– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Oppfør deg ordentlig. Det høres kanskje gammeldags ut, men det er undervurdert. Bransjen er liten, folk husker hvordan du behandler andre, og integritet varer mye lenger enn en smart one-liner på LinkedIn.
Vær nysgjerrig, vær konsistent og vær deg selv. Ikke prøv å bli en kopi av noen du tror har lykkes. Finn din egen stemme, lær håndverket skikkelig, og sørg for at det du kommuniserer faktisk henger sammen med det du står for.
Og en ting til: Ikke undervurder verdien av å levere når du sier du skal levere. Det alene skiller deg fra ganske mange.
– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du, og hvorfor?
– Da måtte det blitt Farmen. Tenk å få en pause fra sosiale medier, nyhetsvarsler, møter, Teams-meldinger og all den konstante støyen vi omgir oss med. Bare dyr, natur, praktiske oppgaver og folk som må finne ut av ting sammen.
Jeg innser at jeg kanskje romantiserer det litt. Etter tre dager uten kaffe, dusj og ordentlig seng hadde jeg nok vært mindre poetisk. Men tanken på å leve litt enklere, bruke kroppen mer og mobilen mindre, den er ganske fristende.
