Svarer om «unntatt offentlighet»: – Alltid en risiko for at kandidater trekker seg

– I dette tilfellet har vi vurdert flere søkeres ønsker om ikke å stå på offentlig søkerliste, skriver Stina Mosling, avdelingsdirektør for HR og personal i Arkivverket, i en e-post til KOM24.

KOM24 gjennomgikk nylig søkerlistene til 16 av de siste toppjobbene innenfor kommunikasjon i det offentlige som vi har omtalt.

Til disse stillingene, de fleste som kommunikasjonssjef eller kommunikasjonsdirektør, var det i alt 719 søkere. 197 av dem har enten fått navnet sitt unntatt offentlighet eller trukket seg, som tilsvarer 27,4 prosent av søkerne.

Søkerlisten til jobben som kommunikasjonsdirektør i Arkivverket var en av dem med flere anonyme søkere.

– 27,4 prosent er et veldig høyt tall. Offentlighetsloven er veldig tydelig på at man skal ha åpne søkerlister, og at det skal være gode grunner dersom navnet til en søker ikke skal stå på listen, sa jurist Kristine Foss til KOM24.

Ett av fire navn er unntatt offentlighet: – Et veldig høyt tall

24 navnløse

I alt var det 68 som ville ha jobben i Arkivverket. 23 navn var unntatt offentlighet, og én av søkerne hadde trukket seg. Kenneth Vikse endte opp med å få jobben, men navnet hans var ikke å finne på listen.

– Arkivverket støtter åpenhet og praktiserer meroffentlighet der det er mulig. En rekrutteringsprosess må etterleve offentlighetsloven, der det legges opp til en vurdering og en avveining mellom ulike hensyn, skriver Stina Mosling.

– Er dere redde for å få færre kvalifiserte søkere dersom navnene deres blir offentlig kjent?

– Det er alltid en risiko for at kvalifiserte kandidater trekker seg dersom de ikke kan få innvilget unntak. Det er også derfor offentlighetsloven åpner for unntak i tilfeller der offentliggjøring kan skade søkeren eller virksomheten de leder.

Vikse kom fra en annen stilling i det offentlige, som kommunikasjonsdirektør ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Vår oppgave er å sikre både åpenhet og gode rekrutteringer, og derfor må vi gjøre disse avveiingene grundig i hvert enkelt tilfelle. Vi ansatte en kommunikasjonsdirektør som har innfridd alle våre forventninger, og som konkurrerte med mange andre sterke kandidater. Noen av disse var unntatt offentlighet, andre ikke.

Ulike grunner

Mosling skriver at de vurderer alle søknader opp mot kravene i offentlighetsloven og  Justis- og beredskapsdepartementets veileder.

– Flere søkere ble bedt om å utdype begrunnelsen sin. Enkelte fikk avslag, og noen valgte å trekke søknaden. For noen søkere kan offentliggjøring få direkte konsekvenser for næringsvirksomheten deres. 

– Et annet eksempel er ledere i virksomheter som står i omstilling, der offentlighet om et jobbsøk kan skape stor uro. Vi vurderer også om stillingen er av særlig offentlig interesse. Jo større offentlig interesse, desto høyere terskel for å innvilge unntak.

En annen søkerliste med flere ukjente navn var til jobben som kommunikasjonssjef i Høyesterett. 22 av 74 søkere var «unntatt offentlighet», og Ann Kristin Salbuvik fikk jobben. I dette tilfellet var navnet hennes på listen.

– Det skal tungtveiende grunner til for at en anmodning om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, blir akseptert. Anmodning om å bli unntatt ble behandlet individuelt slik offentleglova angir, og det ble gjort en konkret vurdering basert på søkernes begrunnelse, veid opp mot hensynet til innsyn, skriver Salbuvik til KOM24 nå.

66 vil bli kommunikasjons­direktør i Norad – flere tunge navn på lista