Ett av fire navn er unntatt offentlighet: – Et veldig høyt tall
Flere som søker på toppstillinger i kommunikasjonsbransjen får navnet sitt holdt hemmelig.
Publisert
KOM24 har gjennomgått 16 av de siste toppjobbene i det offentlige som vi har omtalt.
Til disse stillingene, de fleste som kommunikasjonssjef eller kommunikasjonsdirektør, var det i alt 719 søkere. 197 av dem har enten fått navnet sitt unntatt offentlighet eller trukket seg, som tilsvarer 27,4 prosent av søkerne.
– Det er et veldig høyt tall. Offentlighetsloven er veldig tydelig på at man skal ha åpne søkerlister, og at det skal være gode grunner dersom navnet til en søker ikke skal stå på listen, sier Kristine Foss til KOM24.
Hun er jurist og jobber som rådgiver i Norsk Presseforbund. Foss mener det bør stilles strengere krav til åpenhet rundt ansettelsesprosesser for toppjobber innenfor kommunikasjon.
– En kommunikasjonsdirektør skal ha ansvaret for nettopp åpenhet og kommunikasjon, og det stilles høyere krav til åpenhet jo høyere i systemet man kommer, sier Foss.
Finnes unntak
Foss mener tvert imot at det å vise åpenhet bør bli sett på som en viktig kvalifikasjon til å få jobben som sjef for kommunikasjon i det offentlige. Hun mener det trengs en kulturendring.
– Det handler om hvordan man snakker om det å søke ny jobb. Det har blitt en kultur der man har akseptert at det å søke seg ny jobb skal være hemmelig, men man bør kunne stå for det internt på en arbeidsplass. Når muligheten er der, er det altfor lett å ty til hemmelighold.
At man føler et ubehag er ikke god nok grunn til å ikke stå på søkerlisten, mener Foss. Samtidig viser hun til at det finnes noen unntak.
Statsforvalteren og Sivilombudet behandler klager på avslag på innsyn i søkerlister.
– Ifølge disse er terskelen høy for å unntas fra offentlige søkerlister, og jo høyere stillingen er, jo strengere krav stilles til begrunnelsen for å unntas. At man leder en privat bedrift og det beviselig kan få følger, for eksempel at man mister kunder hvis det blir kjent at man har søkt en annen stilling, kan være en gyldig grunn.
– Eller at bedriften er i en omstilling og det vil skade denne prosessen om det blir kjent. Men det må alltid vurderes konkret og begrunnelsen for å unntas fra søkerlisten må alltid veies opp med hvor viktig det er med åpenhet om stillingen man søker på, sier hun.
Ikke sjokkert
Petter Meyer er partner i rekrutteringsbyrået MeyerHaugen. Han understreker at han er positiv til offentlighetsloven, men mer negativ til måten den blir praktisert i noen sammenhenger.
– Det som er utfordrende for mange kandidater er at de ønsker å få kandidaturet sitt til en jobb vurdert, men at de kvier seg for å søke fordi de er redde for at det blir offentlig kjent. Det gjør at det offentlige kan gå glipp av mange flinke folk, sier Meyer.
Han jobber med ansettelsesprosesser hver dag, og flere av stillingene han jobber med er i kommunikasjonsbransjen.
– Problemet er at det er ulike rutiner i ulike offentlige instanser. Og med et lovverk som setter så tydelige rammer, prøver mange å finne en vei rundt. For eksempel ved at de har flere innledende samtaler med mulige kandidater før kandidaten faktisk søker på jobben formelt.
Meyer er ikke overrasket over at en av fire kandidater på de siste søkerlistene KOM24 har omtalt, enten er unntatt offentlighet eller har trukket seg.
– Nei, det overrasker meg ikke. Samtidig er det både fordeler og ulemper med offentlige søkerlister. Tillit, demokrati og transparens er noe av det som er bra. Det fungerer også for å unngå nepotisme, at noen ansetter sin egen fetter for eksempel.
Han er enig med Foss i at ubehag ikke skal være gyldig grunn til å ikke havne på søkerlisten.
– Men hvis du er kommunikasjonsdirektør i et børsnotert selskap, kan det være børssensitiv informasjon at du søker deg vekk. En person i en slik stilling sitter ofte på mye strategisk informasjon, og noen vil kunne tenke «hva er det vedkommende vet som vi ikke vet».
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
