☀️Sommerpraten:
Hans Moe bærer fortsatt med seg et råd fra en kreativ direktør i Wieden+Kennedy. I Sommerpraten forteller han også hvorfor han aldri har reist tilbake til Benidorm.
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
I tillegg får vi blant annet høre hva deres mest minneverdige sommerminne er, hvilken bransjeperson de mener man bør følge med på, og hvilke råd de vil gi til unge mennesker som ønsker å lykkes i bransjen.
I dag er det byråleder i POL, Hans Moe, som svarer i Sommerpraten.
– Hva gleder du deg mest til i sommer?
– I sommerferien blir jeg tids- og stedsuavhengig, det gleder jeg meg til. Jeg elsker sjøen, og sommer for meg er flest mulig dager i båten med døtrene mine, kjæresten og øvrig familie og venner. Og så blir det jo spennende å se Norge spille VM-finale. Tenk om a!
– Hva er det rareste eller mest minneverdige du har opplevd på ferie?
– Benidorm. Jeg var fem år og i Syden for første gang med moren min, kusinen min og tante Berit. Jeg hadde akkurat lært meg å spytte langt, og fra hotellbalkongen i tredje etasje kunne jeg se klysene sveve langt ned mot havet.
– Brått ble idyllen avbrutt av en spansk mann i politiuniform som gestikulerte, ropte og skrek opp mot balkongen. Jeg forsto ikke hva han sa, men han hadde bart, pistol i beltet, og jeg skjønte at han var sint. Veldig sint.
– Spyttklysa hadde tydeligvis ikke nådd helt ned til havet, men landet på frontruta til mannens politibil, som hadde parkert foran butikken i første etasje. Jeg løp inn, lukket døra og gjemte meg bak sofaen. Jeg overbeviste tante Berit og mamma om at det var altfor varmt til å gå på stranden, og at de neste tre timene burde tilbringes innendørs, helst bak sofaen.
– Jeg har ikke vært i Benidorm siden.
– Hvem i bransjen har imponert deg det siste året?
– Jeg er fristet til å si hele bransjen, og det mener jeg faktisk. I et år hvor det hadde vært lett å hakke på hverandre og klage på markedet, har jeg sett veldig mange velge å fremsnakke hverandre og faget i stedet. Det synes jeg er modent og klokt.
– Budsjettene er presset, og markedsdirektørene kjenner det på kroppen. Derfor kudos til alle de som likevel våger å lage ting som skiller seg ut, og til de som kjøper det. Og til alle som hver dag står på for at vi skal ha en sterk og bærekraftig kommunikasjonsbransje i Norge.
– Til slutt en shoutout til de som representerer i Cannes, med juryering og løvejakt.
– Uten å nevne noen fra ditt eget byrå, hva er den beste kampanjen du har sett til nå i år?
– Da tar vi en tur ut av landet, så slipper jeg å velge mellom jobber fra norske bransjekollegaer. Øl og ketchup synes jeg er gøy!
– Det er sommer, det er fotball-VM, og Heinz og Heineken har gjort noe jeg liker veldig godt: De har tatt noe som alltid har vært sant og gjort det offisielt. I over 150 år har disse to merkene stått side om side på bordet, uten at noen hadde slått dem sammen.
– Den beste ideen er ofte den som får deg til å tenke: «Hvorfor har ingen gjort dette før?» En perfekt match.
– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Lag bra greier. Ikke nøy dere med å lage noe som alle andre kunne laget. Da forsvinner yrkesstoltheten sakte, men sikkert.
– Lytt til de erfarne rundt dere, men ikke aksepter at de voksne alltid har fasiten. Verden og mennesker er i konstant endring, og konteksten kommunikasjonen skal leve i i dag, er ikke den samme som i går.
– Det finnes noen gode regler og prinsipper man kan legge til grunn for å utvikle god kommunikasjon, men det finnes også mange gode svar i magen og intuisjonen det er verdt å lytte til.
– Ikke vær redde for å feile, og ikke vær redde for å dele med hverandre.
– En creative director i Wieden+Kennedy lærte meg en gang at «Once you accept the brief, it’s your responsibility to deliver on it». Så hvis dere opplever at briefen er for dårlig eller mangelfull – send den tilbake der den kom fra og be om en bedre brief, enten det er til prosjektleder, rådgiver, planner eller kunde.
– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du, og hvorfor?
– Da velger jeg Below Deck. Jeg mangler sertifikat til å være captain, men jeg kunne nok vært en god bosun – lederen for dekksarbeiderne. Etter noen år i byråbransjen er jeg godt trent i å holde hodet kaldt, også når gjestene er krevende.
