– Ikke interessert i å bedømme hver enkelt sin jobb
Flere reagerer på Rødts utspill om å kutte kraftig i antallet statlige kommunikasjonsansatte. Mímir Krístjansson svarer kritikerne.
Publisert
Nå kaster kommunikasjonsdirektør i Norad, Randi Hagen Eriksrud, seg på.
Mímir Kristjansson vil kutte 440 millioner kroner ved å kvitte seg med kommunikasjonsfolk i staten.
– Det er legitimt at Rødt ønsker en diskusjon om antall kommunikasjonsrådgivere i staten, men vi skylder de som har de stillingene å gjøre det på en konstruktiv og opplyst måte, skriver Eriksrud i en e-post til KOM24.
– Viktig arbeid
Eriksrud mener kommunikasjonsrådgivere gjør et viktig arbeid for virksomhetene de jobber i, for befolkningen i samfunnet og for demokratiet.
– Det handler om alt fra klarspråk, å hjelpe fagfolk til å skrive på en måte som folk flest forstår, til å sikre åpenhet om offentlige prosesser og arbeidsmetoder, og til å øke brukevennlighet og kvalitet i digitale tjenester, skriver hun.
Dette er et nytt utsagn i det som begynner å bli en lang rekke med utspill fra Kristjánsson og Rødt. Fellesnevneren er at folk som jobber med kommunikasjon blir sett på som overflødig.
– Min erfaring er at det er store kommunikasjonsbehov i offentlig sektor, og at kommunikasjonsavdelinger gjennomgående har mye å gjøre. Kommunikasjonsrådgivere leverer stor merverdi, både i internkommunikasjon og i dialog med målgruppene virksomhetene deres er til for, skriver Eriksrud.
Blitt flere
Kristjánsson svarer på kritikken fra kommunikasjonsbransjen med å si at det også bør kuttes i andre stillinger i det offentlige.
– Det viktige for oss er å få flere ressurser til de som jobber i førstelinja i offentlig sektor. Ledere, konsulenter og jurister bør det også bli færre av, sier han til KOM24.
– Lederen i Kommunikasjonsforeningen mener at dere ikke har nok kunnskap om hva kommunikasjonsfolk faktisk jobber med. Hva sier du til det?
– Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg kan si akkurat hva hver og en gjør. Og jeg er ikke interessert i å bedømme jobben til hver enkelt. Men den veksten i antallet som jobber med kommunikasjon i offentlige virksomheter, har vi ikke fått noen gode begrunnelser for.
Det er omtrent 2.000 som jobber med kommunikasjon i staten, ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
– Samtidig ser vi at det mangler folk andre steder i det offentlige. Og de pengene som brukes på kommunikasjon, kunne blitt brukt på en ekstra barnehageansatt eller til å betale ut trygda til folk.
Kristjánsson sier at kommunikasjonsbransjen er en uglesett bransje, og at de burde bli flinkere til å få fram hvorfor de selv mener de er nyttige.
– Det er ikke sånn at jeg tror at de bare driver med tull og tøys på jobb. Men hva er grunnen til at folk flest ikke skjønner hva kommunikasjonsfolk gjør, og at omdømmet til bransjen er så dårlig?
– Hva baserer du det på?
– Det er min egen svogerforskning. Det kan være rettferdig eller urettferdig, men jeg tror ikke det er så kontroversielt å si at kommunikasjonsbransjen er uglesett. Det er også politikere, som jeg selv er.
Ikke unyttig
Han understreker at de også foreslår å kutte i lønna til politikere. At verden er blitt mer komplisert, ser han ikke på som noe godt argument for å øke antallet kommunikasjonsfolk.
– Det er umulig å være uenig i at verden er komplisert. Jeg skjønner at det er lett å si, men det forklarer ikke den enorme veksten.
– Dere vil jo ikke kutte ut alle kommunikasjonsfolk i staten. Er det fordi dere synes de er litt nyttige?
– De har absolutt en viss nytte. Kommunikasjonsfolk er ikke meningsløse. Det kan til og med hende at det over tid kan bli noen flere av dem. Men de siste årene har det vært en vekst som ingen egentlig har kontroll på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
