☀️Sommerpraten:
Etter ti år i NRK byttet Ali Iqbal Tahir i fjor side og gikk til Anorak. Nå mener han flere bør gjøre det samme – fordi både journalistikken og kommunikasjonsbransjen blir bedre av det.
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
I tillegg får vi blant annet høre hva deres mest minneverdige sommerminne er, hvilken bransjeperson de mener man bør følge med på, og hvilke råd de vil gi til unge mennesker som ønsker å lykkes i bransjen.
I dag er det PR- og innholdsdirektør i NoA Anorak, Ali Iqbal Tahir, som svarer i Sommerpraten.
– Hva gleder du deg mest til i sommer?
– Jeg gleder meg til å bruke mest mulig tid med min nyfødte datter og alt som følger med det å få barn midt i fellesferien. En god kollega av meg sa en gang at det er for mye negativitet knyttet til det å få barn. Jeg er enig. Man hører ofte: «Nå kan du glemme søvn» og «Nyt friheten mens du kan». Det blir litt ensidig. De flotte, små vesenene er en gave som gir og gir.
– Og så er det ekstra gledelig at min arving er en av mange Anorak-babyer i år. Det tyder på at det går bra i byrået.
– Hva er det rareste eller mest minneverdige du har opplevd på ferie?
– Det var i havnebyen Genova. Jeg rullet inn til en bomstasjon, stakk billetten i automaten og innså i samme sekund at jeg hadde kjørt inn i en betalingsautomat som bare tok kontanter. «35 euro» blinket det. Jeg manglet fem euro.
– Bommen gikk ikke opp. Bak meg begynte køen å vokse. «Men jeg kan vel betale med kort», tenkte jeg. Køen fortsatte å vokse. Til slutt var det flere kilometer med italienere som tutet og bannet.
– Jeg gjorde det eneste fornuftige: Gikk ut av bilen og tilbød de nærmeste bilene 1000 norske kroner mot fem euro. Ingen tok imot. Det er mulig de ikke visste hva norske kroner var. Det er mulig de ikke brydde seg. Sannsynligvis begge deler.
– Bompengebetjenten kom ut etter litt. Han forklarte at det nå ble en bot på 1700 euro, og at den skulle betales kontant. Jeg forklarte ham på norsk at jeg ikke hadde fem euro, så hvordan skulle jeg hoste opp 1700 euro? «Ta betalt med kort», sa jeg. Det gikk visstnok ikke fordi billetten allerede var i automaten, og det var ikke mulig å kansellere. Så da ble vi stående.
– Etter fem minutter slo han hardt på den røde knappen. Bommen gikk opp. Jeg peiset på og så meg ikke tilbake. Det første jeg gjorde på den andre siden, var å finne en minibank.
– Hvem i bransjen har imponert deg det siste året?
– Jeg har bare vært i bransjen i seks–sju måneder, så jeg kjenner kun et begrenset antall mennesker. Men vår egen Kasper Amundsen Tuvnes imponerer meg jevnlig. Han kombinerer strategisk teft med en kreativ kraft som overrasker. Neida, han er passe gal og genial.
– Uten å nevne noen fra ditt eget byrå, hva er den beste kampanjen du har sett til nå i år?
– Det er mye fett som lages, og som ekte fotballelsker er jeg svak for VM-reklame. «Shake-bevilgning» er en finfin og pent utført jobb, og «Lykke til i EM» med Specsavers er enkel, men effektiv moro.
– Likevel vil jeg trekke fram reklamestuntet for Widerøe med «hæstpeisen» Bjørn Sundquist. Det var kjapt agert og godt laget. Der viste Morgenstern breaking-muskler.
– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Bli journalist. Da får du erfare bransjen fra den siden som faktisk bestemmer hva som blir en sak, og hva som havner i søpla. Vi har i dag et tydelig skille mellom oss og dem, men jeg mener flere bør bytte side oftere. Det vil styrke journalistikken, reklamen og kommunikasjonen.
– Og så kommer det alltid godt med å ha stått med mikrofonen i hånda i stressede situasjoner, stilt spørsmål i kamp mot halve presse-Norge, gravd i saker og forsøkt å få folk til å si noe annet enn de kjedelige talepunktene.
– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du, og hvorfor?
– Bakemesterskapet. Ikke fordi jeg er god til å bake, men fordi det ikke finnes noe bedre enn dessert.
