MENINGER:
Nye regler for krisehåndtering når alle er påkoblet
«Astronomer-krisen bør være en påminnelse om at tid er viktigere enn presisjon i den første fasen av morgendagens krisekommunikasjon», skriver Marius Parmann.
Nesten umiddelbart etter at det private øyeblikket ble fanget på storskjerm under en Coldplay-konsert, ble tilværelsen for til da ukjente mennesker og et ukjent selskap snudd opp ned.
Det kunne like gjerne vært et norsk selskap eller toppleder som havnet i en slik krise. Og hendelsen illustrerer hvordan spillereglene for krisekommunikasjon endres når alt kan gå viralt.
Tidligere kunne organisasjoner som stod overfor slik krise kjøpe seg tid og komme tilbake med en gjennomtenkt strategi og budskap. De dagene er forbi. Hvert minutt uten respons skaper et vakuum som fylles av andre.
Først den 19. juli, fire dager etter Coldplay-konserten, kom Astronomer, selskapet der de to på videoen var ansatt, med en uttalelse på sin LinkedIn-side. I mellomtiden florerte falske uttalelser, rykter om søksmål mot bandet og memes som gjorde den private krisen til global underholdning.
Etter hvert utnyttet også andre merkevarer den virale historien for egen oppmerksomhet.
Konsekvensen av en såpass sen respons, er at virksomheten ikke bare må adressere den faktiske krisen, men også håndtere feilinformasjonen som spres. Og det blir nær sagt umulig å få kontroll over narrativet.
Astronomer-krisen bør være en påminnelse om at tid er viktigere enn presisjon i den første fasen av morgendagens krisekommunikasjon.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
