Ble overrasket av klima­debatten: – Veldig polarisert

(Vika kino, Oslo): – Det var et sjokk for meg da jeg kom til Klimaetaten. Feltet var veldig polarisert.

Det sa Birgitte Elise Bøen, kommunikasjonssjef i Klimaetaten i Oslo kommune, fra scenen under Green Camp.

I innlegget «Hvordan kommuniserer vi om klima i en tid preget av hat, hets og polarisering – uten å skyve folk fra oss?» delte hun erfaringer fra et kommunikasjonsfelt der fakta alene sjelden er nok.

Vil endre atferd

Bøen har jobbet med kommunikasjon i over 20 år, mest innen helse. Der lærte hun noe hun tok med seg inn i klimafeltet.

– I den andre enden sitter det en pasient. Ofte i en sårbar situasjon. All kommunikasjonen vår må være empatisk og ta hensyn til det, sa hun.

For seks år siden ble hun kommunikasjonssjef i Klimaetaten. Da gikk hun inn i et felt med høye ambisjoner og sterke fronter.

Oslo skal kutte utslippene med 95 prosent innen 2030. Byen skal også bli mer klimarobust, bruke energien smartere, ta vare på skog og areal og begrense indirekte utslipp.

– I Oslo er kommunikasjon ett av virkemidlene for å nå klimamålene, sa Bøen.

Grunnen er enkel, ifølge henne: Alt kan ikke bare vedtas.

– Vi er avhengige av at folk endrer holdninger og atferd. Vi ønsker at folk skal gå, sykle og reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Vi må også få til et mer sirkulært samfunn. Det krever atferdsendring, sa hun.

Steile fronter i klimadebatten

Bøen viste til at undersøkelser viser støtte til klimatiltakene i Oslo. Likevel er det ofte motstanden som preger inntrykket.

– Me skal ikkje driva med dommedags-kommunikasjon

– Det som blir synlig, er ofte motstanden og det polariserende, sa Bøen.

Hun mener digitale rom kan gjøre avstanden mellom folk større enn den egentlig er.

– På nett havner vi fort i ekkokamre. Vi snakker med dem som er enige med oss selv, og møter sjeldnere dem som mener noe helt annet, sa Bøen.

Derfor mener hun Klimaetaten må jobbe bevisst for å ikke gjøre frontene hardere.

– Vi er sjeldent tjent med polarisering. Skal vi klare å nå klimamålene, er vi avhengige av at alle blir med. I stedet for å være dømmende, må vi være nysgjerrige, sa hun.

Knuser klimamyter

Bøen trakk fram tre grep Klimaetaten bruker for å nå ut.

– Gjør det fjerne nært og forståelig. Snakk om tilleggseffekter og gjør det relevant. Og vis at klimatiltak har gjort byen bedre, sa hun.

Hun understreket at kontekst er avgjørende i klimakommunikasjon.

Da hun startet i Klimaetaten, var Norge preget av pandemi. Da kunne ikke kommunen be folk reise kollektivt. I stedet handlet kommunikasjonen om å gå og sykle.

Da strømprisene økte, ble energieffektivisering mer relevant. Og da alt ble dyrere, ble det naturlig å snakke mer om reparasjon, gjenbruk og det å ta vare på tingene sine.

– Vi kan alltid gjøre budskapene våre relevante ved å knagge dem på noe folk er opptatt av, sa Bøen.

Klimaetaten jobber blant annet med myteknusing gjennom Klimamyter.no, med næringslivsnettverket Næring for klima og med Klimapilotene, som holder klimaforedrag for elever i Osloskolen.

– Å snakke ansikt til ansikt blir stadig viktigere i en verden der alt er digitalt, og der det finnes mye desinformasjon, sa hun.

Nedslående KI-tall: – Er blitt sådd ekstremt store forventninger