MENINGER:
Hva vil skje hvis denne type innsynsbegjæringer blir vanligere?
«Her tror jeg det ligger noen overraskelser for både journalister og mange offentlige kommunikasjonsavdelinger», skriver Bjørn Olav Lyster.
NRK dekket i desember det de kalte et innsynsdrama i Bergen kommune. Blant det de la ut, var et 28-siders notat fra kommuneadvokaten. Jeg leste med stor interesse, men fant ikke svar på det jeg helt apropos lurte på.
For hva om innsynsbegjæringen i stedet hadde handlet om det helt dagligdagse mellom journalister og offentlige kommunikasjonsavdelinger?
Hver eneste dag skjer det massevis av bakgrunnsdialog mellom journalister og pressevakter i det offentlige. Deretter publiseres det journalistene finner grunn til å ta med. Fra redaksjonene vil det være uaktuelt å gi ut bakgrunnsdialogen til andre, noe som følger av Vær Varsom-plakaten punkt 3.6.
Men hva hvis noen krever innsyn hos kilden? Jeg fant ikke tydelig svar verken i offentleglova eller den tilhørende veilederen. Jeg tenkte derfor jeg kunne teste det ut hos den som burde vite best, Justis- og beredskapsdepartementet, selveste fagdepartementet for offentleglova.
Jeg fant en tilfeldig sak i VG der det framgikk av teksten at det hadde vært mailveksling mellom redaksjonen og departementet. Så ba jeg departementet om innsyn i bakgrunnsdialogen. Jeg skrev i innsynsbegjæringen at det ikke var den konkrete saken jeg var interessert i, men hvordan begrunnelsen for svaret deres ville være.
Jeg fikk innsyn, og begrunnelsen var slik:
«Kommunikasjon med pressen er underlagt de samme reglene i offentleglova som annen korrespondanse. Det avgjørende er om det enkelte dokumentet er et «saksdokument» eller ikke. Dersom dokumentet, f.eks. en e-post til eller fra departementet, gjelder noe departementet arbeider med og det gis uttrykk for noen form for substans, er det et saksdokument. Hovedregelen er da at det kan kreves innsyn. Offentleglovas unntakshjemler er ikke aktuelle for korrespondansen med VG, og du gis dermed innsyn i dialogen.»
Her tror jeg det ligger noen overraskelser for både journalister og mange offentlige kommunikasjonsavdelinger. Hvis det ikke er noe konkret ved innholdet som tilsier avslag på innsyn, kan altså hvem som helst få innsyn i dialogen mellom journalist og kilde. Dette kan både privatpersoner og andre journalister benytte seg av.
Det har ikke vært vanlig med sånne innsynsbegjæringer, verken fra konkurrerende redaksjoner eller fra nysgjerrige privatpersoner. Men hva vil skje hvis denne type innsynsbegjæringer blir vanligere?
Det vil nok skje flere ting. Både journalister og pressevakter vil måtte forholde seg til at andre kan kreve innsyn i mailvekslingen deres.
Det vil dessuten kunne bli arbeidskrevende, siden det ved innsynskrav må gjøres konkrete vurderinger av innholdet dialog for dialog. Det kan nok også føre til at pressen oftere vil insistere på muntlig dialog med kildene.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
