MENINGER:
Kappløpet om å være mest indignert på LinkedIn
«Indignasjon og personlig merkevarebygging dominerer debatten på LinkedIn, og polariseringen vokser. Vi trenger mindre moraliserende rop og mer saklig, åpen dialog for å finne reelle løsninger», skriver
LinkedIn har utviklet seg til en arena hvor moralsk posisjonering ofte trumfer saklig uenighet. Når indignasjon blir valuta, forsvinner rommet vi trenger for å løse viktige samfunnsutfordringer. Polarisering er ikke bare et symptom, men en strategi – politisk, personlig og profesjonelt.
Det er et kjent mønster fra mediebransjen: Den som roper høyest, får mest oppmerksomhet. Klikk følger temperament, ikke alltid innsikt. Som tidligere journalist og rådgiver i politikk og næringsliv har jeg sett dette forsterke seg – nå også på LinkedIn. Plattformen som skulle være faglig og fellesskap, er i økende grad en konkurranse i moral.
NAVs sjeflege stilte nylig spørsmål ved sykefraværet blant gravide – et reelt dilemma for mange arbeidsgivere. Men debatten ble preget av tirader og personangrep, i stedet for dialog og nyanser.
I innvandrerdebatten ser vi lignende tendenser, hvor saklige spørsmål fort blir til moralske pekefingre. Det minner meg om Shabana Rehman Gaarders erfaringer med at provokasjon raskt blir personlig, ikke politisk. Slike debattklima krymper rommet for læring.
Husker du Black Lives Matter-kampanjen i 2020? Som svart mann opplevde jeg en bølge av støtte, store demonstrasjoner og symboler som aldri tidligere hadde vært så synlige i Norge. Intensjonen var god, men hvor er alle disse stemmene nå? Hva har egentlig endret seg?
Et tydelig eksempel på paradokset mellom indignasjon og handling finner vi i «Tesla-skam». Det var en kollektiv fordømmelse av Elon Musk og hans kontroversielle holdninger som fikk mange til å selge unna Teslaene sine i protest. Personlig beholdt jeg min, for det er en god bil. Men like etter slo Tesla til med 0-rente-kampanjer, og mange av de samme som kritiserte, kjøpte bilene tilbake – og salgsrekorder ble knust. Den samme befolkningen som fordømmer, handler altså motsatt.
Denne performative indignasjonen trives i algoritmenes tidsalder, der synlighet er valuta. Polarisering er blitt en strategi – i politikk og privatliv. Trump, Brexit, innvandringsdebatter og forbrukervalg: «oss vs. dem» skaper engasjement og makt, men undergraver tillit og felles forståelse. Når alt reduseres til svart/hvitt, mister vi evnen til nyanser, fakta og reell endring.
Engasjement og prinsipper er viktig. Men det må kombineres med saklighet, selvrefleksjon og vilje til å lytte. Ikke alle uenigheter er angrep, og ikke alle spørsmål er provokasjoner.
Vi trenger mindre moralisme og mer nysgjerrighet på LinkedIn, i media og samfunnet. Mindre performativ indignasjon og konkurranse i personlig merkevarebygging, mer ekte dialog. Bare slik kan vi finne løsninger på det vi faktisk er uenige om.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
