Kalt «bullshit-jobber»: – Fundamentalt for demokratiet
Rødt-politikeren rister på hodet av kommunikasjonsbransjen. – Viktigere enn noen gang, svarer dosent.
Publisert
– Hele vårt liberale demokrati bygger på kunnskap og at folk har kunnskap. At noen hjelper oss med å finne frem til den kunnskapen, er helt fundamentalt for at demokratiet skal fungere, sier dosent Øystein Pedersen Dahlen til Aftenposten.
Han underviser ved Høyskolen Kristiania og har skrevet boken Bedre PR og kommunikasjon.
Uttalelsen kommer som en reaksjon på Rødt-politiker Mímir Kristjánssons påstand om at Norge har fått flere «bullshit-jobber» – der kommunikasjonsstillinger trekkes frem som eksempel.
Dahlen mener kritikken bommer, og at den undervurderer den faktiske funksjonen kommunikasjonsarbeidere har i samfunnet.
Langt fra PR-karikaturen
I intervjuet med Aftenposten peker Dahlen på at kommunikasjonsfolk gjør langt mer enn å skjerme ledere eller «spinne» budskap. De fungerer som bindeledd mellom forvaltning, organisasjoner og befolkningen, og bidrar til at viktig informasjon faktisk blir tilgjengelig og forståelig.
Han trekker særlig frem innsatsen innen klarspråk, struktur og pedagogisk formidling – områder som ofte havner i skyggen av den delen av bransjen som får mest oppmerksomhet: PR-byråene.
Når han blir utfordret på hvor grensen går mellom kommunikasjon som formidling av fakta og som overtalelse, svarer han at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre.
– Overtalelse er helt legitimt. I et samfunn er det ulike interesser og kamp om innflytelse og ressurser. Da må det være legitimt å argumentere for egne interesser. Jeg tror mange assosierer hele bransjen med PR-byråer. Det er en liten del av bransjen. De fleste jobber ikke med det.
Flere, men er det for mange?
Tall fra SSB viser at antallet informasjonsrådgivere og PR-sjefer har økt med 26,5 prosent fra 2016 til 2024.
Dahlen mener utviklingen gjenspeiler et stadig mer komplekst samfunn, og et økende behov for tydelig og målrettet kommunikasjon, både internt og eksternt.
Han blir også utfordret på om veksten faktisk er nødvendig – og det er han usikker på. Samtidig åpner han for at kommunikasjonen i mange virksomheter kunne vært organisert på en annen måte, og at andre yrkesgrupper heller bør få mer kunnskap om god kommunikasjon.
På spørsmål om hvordan samfunnet hadde sett ut uten kommunikasjonsarbeidere, svarer han:
– Da hadde vi hatt veldig mange forferdelig dårlige kommunale nettsider. Vi hadde hatt veldig mange dårlige interne nettsider. Språket fra offentlige virksomheter og politikere hadde vært vanskeligere å forstå.
