Ingen kommuner gjorde seg fortjent til klarspråksprisen
For første gang siden 2016 ble det ikke delt ut klarspråkspris til kommunal sektor. – Vi håper selvfølgelig at dette ikke skjer igjen, sier Språkrådet, KS og Digitaliseringsdirektoratet.
Publisert
Under årets utdeling av Klarspråksprisen var det bare én vinner: Skatteetaten.
Den statlige etaten fikk prisen for mangeårig, systematisk arbeid med å gjøre språket sitt enklere og mer forståelig for folk flest.
Men prisen for kommuner og fylkeskommuner ble ikke delt ut i år.
– Det var to nominerte kandidater, men de nådde ikke opp i juryens bedømmelse, opplyser arrangørene - Språkrådet, KS og Digitaliseringsdirektoratet - i en e-post til KOM24.
Utdelingen fant sted under fagkonferansen «Språk, beredskap og KI – Klart språk for ei tryggare framtid», med digitaliseringsminister Karianne Tung som prisutdeler.
Første gang ingen får
Klarspråksprisen ble delt ut første gang i 2009. Siden 2016 har det vært to priser – én for staten og én for kommunal sektor. Dette er første gang sistnevnte ikke går til noen.
– Vi håper selvfølgelig at dette ikke skjer igjen, skriver arrangørene.
De peker på at prisen er lagt opp til at man nominerer seg selv, og at det kan hende at kandidatene er for ydmyke.
– Kriteriene tilsier at arbeidet med klarspråk skal være helhetlig og systematisk i hele organisasjonen. Kommunen er en kompleks organisasjon, og dersom kriteriene tolkes for strengt kan det oppleves utelukkende på tross av godt arbeid.
Samtidig understrekes det at juryen ser mange gode initiativer i sektoren.
– Nettopp derfor håper vi flere nominerer kandidater til neste års pris. Det er viktig at klarspråkprisen er en aktuell og inspirerende arena for å vise fram og dele det gode arbeidet som blir gjort.
Så langt har det heller ikke kommet noen reaksjoner fra kommunesektoren etter årets utdeling, opplyser arrangørene.
I fjor gikk klarspråkprisen for kommuner og fylkeskommuner til Tønsberg kommune.
Kan bli endringer
Etter årets nedtur skal arrangørene sammen med juryen se på hvordan de kommuniserer og organiserer Klarspråksprisen fremover.
– Det kan være at vi må ta noen grep til neste år slik at flere føler seg inspirert til å vise frem arbeidet sitt.
Samtidig viser årets konferanse at interessen for klarspråk er stor: Over 600 deltakere var påmeldt.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung sa det slik:
– Jeg vet det foregår mye bra arbeid i kommunene, så da er det jo ekstra hyggelig å få en klapp på skuldra, slik denne prisen er.
Statsråden trakk fram to eksempler på virksomheter som har systematisert arbeidet med klarspråk:
Digdir og KS har laget felles retningslinjer for klarspråk og innhold i det offentlige designsystemet – en verktøykasse som skal gjøre digitale tjenester enklere å bruke.
Hun trakk også fram prosjektet «Barneverntekster i klart språk», som KS driver sammen med DigiVestland, Bufdir og flere kommuner. Her utvikles det felles tekster for barnevernet på bokmål, nynorsk og samisk. Målet er at brukerne skal forstå innholdet og få bedre innsyn i egne saker – og dermed mer tillit til tjenestene.
Dette ser juryen etter
Prisen tildeles en kommune eller fylkeskommune som har gjennomført en ekstraordinær klarspråksinnsats.
Et godt og planmessig arbeid for å oppfylle bestemmelsene i språkloven som gjelder bruk av bokmål og nynorsk, vil telle positivt.
Juryen oppnevnes av Digitaliseringsdirektoratet, Språkrådet og KS. Den legger vekt på at arbeidet er langsiktig og godt forankret i ledelsen, at det involverer store deler av organisasjonen og er knyttet til utviklingsarbeid.
De ser særlig etter hvordan språket er tilpasset målgruppen, hvordan brukerne er involvert, og hvilke resultater virksomheten kan vise til. Språket skal være klart både i digitale tjenester, brev og veiledere.
Dersom ingen kandidater oppfyller kravene, deles det ikke ut pris.
