Når løgn blir helsefarlig

I sosiale medier møter unge ikke bare helseråd av ymse kvalitet. De møter også konspirasjoner, mirakelkurer og en strøm av påstander som svekker tilliten til vitenskap og offentlige helsetjenester. Erfaringene til én karismatisk influenser kan få større gjennomslag enn forskningsbasert kunnskap.

Fakta står under press. Det gjør også folkehelsen. Vitenskapen må forsvares.

– Together for health. Stand with science, sa WHO i Lyon i dag, under historiens første globale forum for organisasjonens over 800 samarbeidssentre fra mer enn 80 land.

Det er et signal tiden vi lever i krever. For dette handler ikke bare om feilinformasjon. Det handler om hvem som får definere virkeligheten når mennesker er redde, syke eller usikre. Når tilliten til forskning og helsetjenester svekkes, svekkes også grunnlaget for gode helsevalg.

Nasjonalt senter for e-helseforskning har vært WHO-samarbeidssenter for e-helse og telemedisin siden 2002. Vi ser daglig hvordan feilinformasjon sprer seg raskere enn faglige nyanser.

Ett tydelig eksempel er antivaksinebevegelsen, som har bidratt til at sykdommer igjen sprer seg i land der de lenge var under kontroll. Men dette handler om mer enn vaksiner. Det handler også om psykisk helse, kosthold, seksuell helse, trygge apper, datalagring og beredskap.

Derfor er det viktig at WHO nå tar et historisk grep. Organisasjonen skal utvikle en global kommunikasjonsstrategi mot desinformasjon og misinformasjon om helse. Målet er enkelt, men ambisiøst: å gjøre det lettere for folk å ta valg basert på kunnskap, ikke frykt, følelser og forvirring.

Strategien skal iverksettes sammen med WHO sitt unike nettverk av samarbeidssentre over hele verden. Forskningsmiljøer, helsemyndigheter, sykehus, universiteter og plattformaktører skal samles om ett felles mål: å styrke den digitale folkehelsekommunikasjonen.

For Norge, med høy tillit til institusjoner og en digitalt moden befolkning, er dette også en viktig mulighet til å bidra internasjonalt med erfaringer fra offentlig e-helsearbeid.

WHO peker på fire nødvendige grep: Folkehelse må gjøres relevant og forståelig igjen. Helsepersonell og forskere må bli tydeligere stemmer i offentligheten. Digitale plattformer må brukes smartere. Og forskningsformidling må tas på alvor som en kjerneoppgave, ikke som noe som kommer til slutt.

Desinformasjon handler ikke bare om feil fakta. Den spiller på følelser, identitet og mistillit. Når unge møter innhold der eksperter latterliggjøres og troverdige kilder framstilles som del av «systemet», blir kritisk tenkning mer krevende.

Nettopp derfor må kommunikasjon fra offentlige kilder være mer menneskelig, mer digitalt tilpasset og mer treffsikker.

Vi må samtidig forsvare vitenskapen, den rasjonelle samtalen og den langsomme kunnskapsoppbyggingen. Når subjektive opplevelser får større tyngde enn dokumentert kunnskap, og algoritmer belønner det mest provoserende innholdet, blir det en trussel mot folkehelsen. Da er ikke helsekommunikasjon bare informasjon. Det er også beredskap.

Men strategien må ikke ende i en skuff. Den må legges merke til: i hvordan vi snakker med ungdom, hvordan vi deler forskning i sosiale medier, og hvordan vi bygger dialog og tillit. Den virkelige kampen står der algoritmene styrer oppmerksomheten: i kommentarfeltene, på TikTok, Snapchat, Facebook og YouTube. Der må også forskerne være til stede.

Vi vet at misinformasjon ikke stoppes av mer fakta alene. Den stoppes med forståelse, tillit og nærvær. Derfor er WHO sitt grep viktig.

Spørsmålet er om vi klarer å følge opp, før løgnene får enda større plass enn kunnskapen.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.