Kritiserer regjeringen for stillstand – Forbrukerrådet ber bransjen droppe overvåkingsreklame
Forbrukerrådet har siden 2021 krevd forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Nå øker presset mot regjeringen, men også bransjen utfordres til å finne løsninger uten overvåking.
Publisert
– Nå må vi forby overvåkingsbasert reklame. Vi må forby manipulerende design. Og vi må regulere avhengighetsskapende mekanismer. Markedsføringspresset må ned, sa fagdirektør Finn Myrstad fra scenen under årets Forbrukerkonferanse.
Kravet er ikke nytt. Allerede i 2021 tok Forbrukerrådet til orde for et generelt forbud mot overvåkingsbasert markedsføring – en praksis de mener truer personvernet og utsetter forbrukere for manipulasjon.
Ingen utredning tross flertall i Stortinget
I 2022 ba Stortinget for første gang regjeringen utrede et forbud mot reklame basert på masseovervåking, sporing og profilering, med sikte på å innføre et generelt forbud.
Det har fortsatt ikke skjedd.
– Det er ganske problematisk. Stortinget har bedt om det. Personvernkommisjonen har anbefalt det. Vi opplever at regjeringen utsetter dette i det lengste, sier Myrstad i Forbrukerrådet til KOM24.
Også i år ba Stortinget regjeringen utrede et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring i sosiale medier. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener nye vedtak ikke er nødvendige.
– Jeg mener at det ikke er behov for at Stortinget fatter ytterligere vedtak om dette temaet, uttalte Tung i regjeringens svar.
Hun viser til at gjennomføringen av EUs DSA-forordning i norsk lov allerede vil innebære et forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn, og mot bruk av sensitive personopplysninger som helse, religion og seksuell orientering i reklame.
Ifølge Forbrukerrådet er dette langt fra tilstrekkelig.
– Det er ikke det vi har bedt om. Vi har bedt om et generelt forbud. Det har ikke blitt utredet, og det bryter med både Stortingets og Personvernkommisjonens anbefalinger, sier Myrstad.
Han mener et forbud som kun gjelder barn, vil være vanskelig å håndheve.
– Hvordan skal man vite hvem som er barn på internett i dag? Det er ikke lett å gjennomføre i praksis. Da hadde det vært bedre med et tydelig forbud som beskytter alle.
Felles krav til statsråden
I juni sendte Forbrukerrådet, sammen med over 50 andre aktører, blant annet Redd Barna, Amnesty, Unicef og Likestillingsombudet, et åpent brev til digitaliseringsministeren.
– Vi trenger teknologi som tjener folk og samfunn – ikke selskaper som tjener penger på å utnytte barns sårbarhet, skriver organisasjonene.
De anerkjenner at EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) vil gi noe vern, men mener de kommende reguleringene ikke går langt nok.
– Vi risikerer at barn fremdeles vil bli utsatt for massiv kommersiell overvåking – også etter at DSA trer i kraft i Noreg, heter det i brevet.
Forbrukerrådet mener regjeringen ikke tar temaet alvorlig nok.
– Vi skulle ønske at de behandlet spørsmålet mer alvorlig, fordi det påvirker så mange ulike deler av samfunnet, sier Myrstad og fortsetter:
– Datene deles i et system som er ute av kontroll, med tusenvis av selskaper. De er til salgs – eller de kan hackes. Det er helt åpenbart at fremmede makter også kan få tilgang.
Forbrukerrådet opplever at forbrukere i dag føler seg maktesløse.
– Folk har gitt opp. Det er teknisk ekstremt komplisert, og vanskelig å forstå hva som faktisk skjer. Men mange sitter med følelsen av å bli overvåket og manipulert, og opplever at det går for langt.
Ber bransjen ta ansvar
Forbrukerrådet har også en klar oppfordring til reklame- og markedsføringsbransjen.
– De må bli med på å finne løsninger. Det finnes alternativer til overvåkingsbasert reklame, og det kan garantert utvikles flere. Men så lenge man fortsetter å bruke Google og Metas løsninger, er det vanskelig.
Han forstår at enkeltaktører ikke kan gå foran alene.
– De skal konkurrere med andre som bruker disse systemene. Derfor trenger vi at myndighetene styrker håndhevingen og gir Datatilsynet mer ressurser. Da får vi en sunnere konkurranse med like vilkår.
Han trekker fram det norske teknologiselskapet Kobler, som tilbyr kontekstuell annonsering uten persondata, som et eksempel.
– Vi kan også se for oss systemer der brukeren selv definerer sin digitale profil, for eksempel alder eller interesser, og samtykker til hva som kan brukes. Men slike løsninger får ikke vokse så lenge tech-gigantene får ture fram, sier Myrstad.
