Kom-direktøren gikk seg vill: – En fortapt gate som bare huset mafia, dealere og uteliggere

I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

I tillegg får vi blant annet høre hva deres mest minneverdige sommerminne er, hvilken bransjeperson de mener man bør følge med på, og hvilke råd de vil gi til unge mennesker som ønsker å lykkes i bransjen.

I dag er det Trude Luice Nedregård Isaksen, kommunikasjonsdirektør i Riksantikvaren, som svarer i Sommerpraten.

– Hva gleder du deg mest til i sommer?

– Jeg skal leve langsomt: gjøre nesten ingenting, se på grønnsakene gro i Gausdal hvor vi har et hytte-småbruk, lese, lage god mat og slappe av. Forhåpentligvis brenner ingen flere kulturminner eller blir tatt av styrtregnet (bank i bordet). Målet mitt i sommer er å endelig få lest avhandlingen til Kjetil Raknes, samt å få unna en god bunke av andre bøker på min lange tbr-liste. Og så skal jeg lære meg gitarsoloen på Final Countdown for å imponere min sønn – men godt mulig det ikke går etter planen, da.

– Hva er det rareste eller mest minneverdige du har opplevd på ferie?

– For mange år siden forvillet vi oss i Porto på vei til portvinssmaking. Det var en mørk, men fin sommerkveld, og vi trodde det var en grei rusletur gjennom byen. På kartet virket alt normalt, som om dette bare var nok en svingete gate gjennom gamlebyen med lave, sjarmerende murbygninger. Men gatestrekningen var fullstendig øde og forlatt.

– Altså: Husene var helt tomme, uten beboere og uten noen form for lys eller bevegelser. Først lo vi litt, men det ble faktisk uhyggelig etter hvert. Var dette en fortapt gate som bare huset mafia, dealere og uteliggere, eller var den kjøpt opp for riving og utbygging? Jeg aner ikke, men da vi kom fram til portvinssmakingen var de sjokkert over at vi gjort noe så rart og dumt som å GÅ dit, fordi alle andre tok taxi. Stempelet «teit turist med flaks» har aldri sittet så hardt fast i pannebrasken.

– Hvem i bransjen har imponert deg det siste året?

– Jeg synes Statens vegvesen har vært dyktige med forebyggende informasjon om motorsykkelulykker. Dette er et vanskelig tema, hvor det er både pårørende med sterke følelser, årsaksforhold som det kan være vanskelig å kommunisere og veldig skumle tall, men jeg mener Vegvesenet er gode på å balansere fakta og empati i budskapene sine. For min del er jeg rimelig langt unna målgruppen «folk som kjører motorsykkel», men Vegvesenet klarer likevel å treffe meg med sakene sine.

– Uten å nevne noen fra ditt eget byrå, hva er den beste kampanjen du har sett til nå i år?

– Vi i vår sektor innen kulturvern har ikke så mange kampanjer, både på godt og vondt, men vi er opptatt av gjenbruk. Altfor mange bygninger blir revet, når de kunne fått nytt liv med ny bruk. For å holde meg til gjenbrukstråden, så er jeg mest opptatt av effekt og kampanjer som gir synlige resultater og som gjør samfunnet bedre. Mange har jobbet bra med å redusere matsvinn og å få til kildesortering av klær. Men kanskje finn.no? De har hatt gode og konsistente kampanjer over mange år, og vi må bare innse det: Ingen har gjort mer for gjenbruk i Norge enn finn.no.

– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?

– Løft blikket og tenk strategisk, og tenk overordnet. Se organisasjonen din utenfra, enten du er i privat eller offentlig sektor. Noen ganger gir dette en aha-opplevelse av hva som faktisk er viktig for samfunnet. Dette er god innsikt som du kan ta med inn i egen organisasjon.

– Du må kjenne ditt publikum, og det gjelder også internt: Kjenn din leder. I organisasjonen vil jeg også slå et slag for å lytte. Åpne ører i lunsjen og ved kaffemaskinen gir deg raskt mye verdifull kunnskap som du vil ha nytte av, ved siden av annen kunnskapsdeling.

– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du, og hvorfor?

– Jeg har null praktiske evner, og ville røket ut i første episode av alt som ligner Farmen, 71° nord, Symesterskapet og sånn. Kanskje Bakemesterskapet? Kaken ville helt sikkert smakt godt, men tviler på at jeg kunne laget noe spektakulært som faktisk hang sammen. Jeg ser for meg at jeg bygger et kaketårn som velter i sakte film over dommerne, mens krem og sjokolade renner som en liten flodbølge mot TV-kameraene.

Kom-direktøren: – Jeg har sett flere sløse bort mye talent