Analytiker advarer om en kommunikasjonsbransje i krise. Men hvordan merker byråene det i hverdagen?
Sveinung Fjose var klokkeklar da han viste fram funnene sine på Arendalsuka.
– Når jeg ser på sysselsettingen i deres bransje, så ser jeg en bransje i krise, sa analytikeren, som jobber i Econ Intel.
Fra september 2025 til juli 2026 er bemanningen i den norske kommunikasjonsbransjen redusert med 52 årsverk, ifølge hans regnestykke.
Sysselsettingen har gått ned med 5 prosent, og i juli i år fant de 998 sysselsatte fordelt på 118 selskaper.
Fjose kan også melde om at tallene for august i år viser at nedgangen fortsetter. Dette beskriver han som uvanlig, ettersom det pleier å gå motsatt vei når selskaper tar inn folk etter sommeren.
Tim Peters er partner og seniorrådgiver i Kruse Larsen, og skriver i en e-post til KOM24 at de i I Kruse Larsen og underbyrået Pressure er omtrent like mange ansatte som i 2025.
– Men vi ansetter løpende når vi finner dyktige rådgivere, som kan tilføre kundene våre noe og har x-faktor. Vi opplever kraftig økt etterspørsel etter dyp kunnskap og ekspertise både på de viktigste områdene våre og generelt. Å være del av Paritee, som vokser på det samme, har også gitt oss masse, skriver Peters.
Samtidig skriver han at vi lever i en urolig, usikker og krevende tid, og at det antageligvis fører til at noen budsjetter settes på pause eller reduseres.
– KI utfordrer helt sikkert også flere typer tjenester. På den andre siden blir faktisk forståelse for det som skjer, omdømme og strategisk kommunikasjon enda mer verdifullt og direkte virksomhetskritisk på flere områder og for flere kunder, skriver Peters.
– Er dere bekymret for framtiden, eller er ikke dette noe dere tenker særlig mye på?
– Vi er bekymret for utviklingen i verden og den økte politiske risikoen for næringslivet både globalt og i Norge. Det blir stadig mer støy og vanskeligere å forstå hverandre og bli forstått. Men vi har fra oppstarten bygd selskapene våre for å bistå kundene med å håndtere nettopp den typen kompliserte utfordringer og finne muligheter. Vi er ikke bekymret for oss selv.
Lene Bergmann er partner og daglig leder i Mannheimer. Hun er også styreleder i Kommunikasjonsforeningen, som sto bak seansen på Arendalsuka der Fjose presenterte tallene.
– Vi er del av en bransje der det går veldig mye opp og ned, og særlig de siste årene så synes jeg at vi har merket store svingninger. Vi får også uvanlig mange henvendelser fra kommunikasjonsfolk som trenger jobb, skriver Bergmann.
Som leder for et kommunikasjonsbyrå har hun aldri mottatt så mange jobbsøknader fra flinke folk som nå.
– Jeg synes jeg ser det på LinkedIn også, at det er flere som er «open to work» enn vanlig.
– Hva tror du skyldes denne utviklingen?
– Jeg tror krig og krise og mangeårig opplevelse av ustabilitet gjør at mange har kviet seg for å gjøre langsiktige investeringer. Særlig på Vestlandet blir vi direkte påvirket av internasjonal uro.
– Olje og fisk går jo så det suser, men tilbakemeldingene jeg får er at andre næringer og offentlig sektor opplever situasjonen som såpass usikker at de har utsatt større planer og investeringer.
– Er dere bekymret for framtiden?
– Å drive byrå er krevende, men bekymringen opptar ikke mer plass enn normalt, nei. Vi ser at kundene våre trenger seniorrådgivere med god forståelse for samfunn, mediebilde og teknologi. De som henvender seg til oss ønsker seg gjerne noen som både kan utfordre dem og hjelpe dem å ta gode beslutninger.
Rolf Ellingsen Aaneland, administrerende direktør i Geelmuyden Kiese, var selv til stede på seansen i Arendal. Han deltok også i en panelsamtale med andre bransjefolk.
Fjose sa også at han tror det vil bli færre aktører i kommunikasjonsbransjen i årene framover, fordi noen rett og slett vil forsvinne.
– Vi tror bildet er mer nyansert enn overskriftene og analysen som ble presentert kan gi inntrykk av. Markedet for strategisk rådgivning og myndighetskontakt er fortsatt godt, mens de mer produksjonsrettede delene av bransjen har gjennom flere år opplevd stor endring, som skyter fart med nye KI-verktøy, skriver Aaneland.
Han tror deler av utviklingen enkelt kan forklares med inntoget av KI, men at det også handler om andre ting.
– Usikkerheten i verdensøkonomien, geopolitikken og norsk politikk skaper samtidig mer usikkerhet og et økende behov for strategisk rådgivning. Når rammebetingelsene endrer seg raskt, har virksomheter et større behov for gode analyser og kloke strategiske valg.
På spørsmål om han er bekymret, svarer Aaneland at de kjenner på det motsatte.
– Vi er mer langt mer offensive enn vi er bekymret. Teknologi endrer hvordan vi jobber, men vil samtidig skape mange nye muligheter og behov. Å drive Geelmuyden Kiese er å lede en kontinuerlig endringsprosess. Vi har tradisjon for å fornye oss, og KI gir oss flere muligheter for å skape enda mer verdi for kundene våre. Vi gleder oss til å brette opp ermene for en aktiv og travel høst.
