Paritee-topp snakker om verdiprising, millionsatsing på KI og rekruttering av unge til bransjen.
(Arendal:) Kunstig intelligens som fenomen og arbeidsverktøy har feid over hele bransjen de siste årene og de store gigantene har varslet milliardsatsinger på KI framover.
Også norske selskaper må bruke penger for å henge med på leken og nå varsler Paritee en storsatsing på KI i årene framover.
Paritee-topp Lars Erik Grønntun vil ikke gå i detaljer på hvor mye de skal bruke, men sier at det skal være en prosentsats av den forventede omsetningen de neste tre årene. Og den er forventet å gå videre oppover fra omtrent en milliard i byråinntekt i dag.
– Vi har en opptrapping over de neste tre årene, som går på hvordan vi skal investere. Det er en kombinasjon av hva som skjer i hvert enkelt byrå, men og det som vi gjør på Paritee-nivå. Vi gjorde jo for eksempel et oppkjøp av et konsulentselskap rett før sommeren, som er et uttrykk for det. Så er det andre ting som ligger i hvert enkelt byrås budsjett og hva slags behov de har, forteller han.
Grønntun sier at tiden for KI som hype er i ferd med å renne ut, og mener at det nå er i ferd med å bli integrert på samme måte som byråer har egne IT-budsjett.
– De fleste selskaper har det og bruker penger på lisenser, så det vil bli på samme måten med KI og andre penger vil gå til trening og utdanning og den typen ting, sier han.
Han forteller at rekruttering av spesialister og andre ting vil skje gjennom oppkjøp og investeringer i nye selskaper som spesialiserer seg på områder som de kan trekke veksler på på tvers, som deres kjøp av Ainigma i sommer.
Men alt er ikke bare fryd og gammen med KI. Som KOM24 har skrevet om før, kan det bli vanskeligere for unge å få jobb i bransjen. Konsekvens er færre juniorer. Det peker også Grønntun på.
– Jeg er litt urolig for det jeg ser i bransjen, særlig i USA, at det danner seg et bilde av at man rekrutterer langt færre yngre folk, sier han.
Han sier at han ser at en del av den arbeidsmengden som tidligere kunder var mere villig til å betale for, forventes nå at blir gjort mer effektivt.
– Da bruker vi jo kunstig intelligens mer og mer, i Norge og i andre land. Men man trenger jo fortsatt yngre mennesker, så jeg sier ikke det er stopp på det, men det blir færre, er han overbevist om.
En annen konsekvens han tror vi vil se er at byråenes forretningsmodell vil endre seg.
Det skyldes blant annet at alt som går på produksjon er mere utsatt, mens strategisk rådgivning er det i mindre grad. Grønntun sier at det går mer på de interne arbeidsprosessene i byrået, altså hvordan du skal komme fram til strategisk rådgivning men en sånn kvalitet at kundene er villige til å betale en fast pris for det.
– Så det får den konsekvensen for forretningsmodellen til byråene at man er nødt til å sette faste priser og mere verdibasert prising, enn å si at dette tar vi på timer, sier han og legger til at det krever at bransje og kunder er villig til å endre seg litt.
– For man har vært vant til å prise basert på medgått tid, men jeg tror det vil bli mer av «hvilke verdi har dette for oss» fra kundene, sier han.
Grønntun kaller timepriser i offentlige anbud for et «race to the bottom» og mener at det offentlige ikke vil få de beste resultatene, for byråene vil ikke kunne overleve på den modellen. Derfor mener han det er på tide å tenke nytt rundt prising. Det tror han er bra for både kunder og byrå.
– Er verdiprising positivt eller problematisk?
– Egentlig synes jeg det er ganske positivt, for det er noe bransjen egentlig har ønsket, men aldri helt har fått til. Det har alltid vært en våt drøm i bransjen, uten å få det helt til men nå tror jeg kunde og byrå kommer til å være opptatt av å få det til, sier han og sier at de allerede ser mer av dette i andre markeder, som London.
