Dystre utsikter ble presentert på Arendalsuka. Men det finnes også håp, ifølge analytiker.
(Arendal): – Når jeg ser på sysselsettingen i deres bransje, så ser jeg en bransje i krise.
Det sa analytiker i Econ Intel, Sveinung Fjose, foran de frammøtte på seansen «hvilken rolle har kommunikasjonsfolk i AI-fremtiden?» på Arendalsukas tredje dag.
Fjose hadde fått i oppdrag å gå gjennom situasjonen og framtidsutsiktene i kommunikasjonsbransjen, og la ikke skjul på at det var en vanskelig oppgave.
– Dere er en mangesidig bransje. Leter man i offentlig statistikk om dere, finner man lite. Noen er registrert som reklamebyrå, noen som kommunikasjonsbyrå. Så det vi gjorde var at vi lette på nettsidene deres, i stillingsutlysninger og i andre digitale spor dere legger ut.
Fra september 2025 til juli 2026 er bemanningen i bransjen redusert med 52 årsverk, ifølge Econ Intel.
Sysselsettingen har gått ned med 5 prosent, og i juli i år fant de 998 sysselsatte fordelt på 118 selskaper.
– Det er tall som ligner oljeprisfallet. Det stuper. Men heldigvis vet vi årsaken, for dere må jo bli færre.
Dette begrunnet Fjose med at omsetningen og lønnsomheten til byråene har gått kraftig ned siden 2021.
– Kostnadene stuper mer enn omsetningen, og flere av dere er på et nivå med ubehagelig svak lønnsomhet. Det går raskt mot oppsigelser hvis man ikke klarer å øke den, sa Fjose.
Samtidig pekte han på en moderat positiv utvikling, der produktiviteten går noe opp selv om det blir færre hender i bransjen.
– Hvis jeg tok pulsen på dere for et par år siden ville det vist høyt blodtrykk. Nå har dere slanket dere litt, og kondisen viser at det går bedre.
Fjose sa videre at han selv har jobbet med ulike aktører i kommunikasjonsbransjen i mange år, og at det er stor variasjon i leveransene.
– Noen ganger har jeg tenkt «dette er kvalitet», og andre ganger at jeg kunne gjort det bedre selv.
Med inntoget av kunstig intelligens tror han det framover vil stilles høyere krav til den teknologiske satsingen i bransjen. Fjose viste også europeiske tall som understøttet prognosene for den norske bransjen.
Anslått vekst fram mot 2027 er på fire til fem prosent i Norge, og på fem til seks prosent i Europa generelt.
– KI styrker mulighetene for de beste av dere, og flere vil øke produktiviteten sin. Min hypotese er at konkurransen i bransjen vil eskalere, og at noen av dere vil forsvinne, sa Fjose.
Anne-Lise Mørch von der Fehr fra Kommunikasjonsforeningen innledet seansen med nye tall fra deres undersøkelse. De hadde fått svar fra 1.756 medlemmer om holdninger til kunstig intelligens i jobbhverdagen.
Litt over 50 prosent sier de bruker KI daglig, mens i overkant av 30 prosent sier de bruker det ukentlig. Samtidig er det en andel på nesten 20 prosent som bruker det månedlig, sjeldent eller aldri.
På spørsmål om de ønsker å bruke KI oftere, svarte 59,2 prosent ja. 19,8 prosent sa nei, og 21 prosent sa de ikke visste eller at det ikke er aktuelt.
Skriftlig hjelp i ulike former var overrepresentert da de fikk spørsmål om hvordan de bruker KI. Hele 76,9 prosent svarte at de bruker det til idéarbeid med tekst, rettskriving og språkvask var på 56,8 prosent, oversettelser på 53,9 prosent og tekst i sosiale medier på 45,7 prosent.
Færre bruker KI til å lage illustrasjoner (13,9 prosent) eller å skrive kronikker (11,8 prosent).
Anne-Lise Mørch von der Fehr fikk en bekymret tone da hun viste svarene de fikk på spørsmål om hva som hindrer folk fra å bruke KI.
39 prosent svarte at de ikke har kompetanse til å bruke verktøyene, og 28,5 prosent svarte at de ikke har gode nok verktøy internt. 22,6 prosent oppga at verktøyene har for lav kvalitet, mens 20,7 prosent er bekymret for personvern.
16,5 prosent sa at de ikke får lov til å bruke eksterne programmer, og 10,5 prosent sa de ikke har budsjett til å abonnere på verktøyene. 28,3 prosent svarte at det dreiet seg om andre ting.
Mange av de som svarte jobber i offentlig sektor, understreket lederen i Kommunikasjonsforeningen.
På spørsmål om de har retningslinjer for bruk av KI, svarte 75,1 prosent ja, mens 18,8 prosent svarte nei. Resten svarte at de ikke visste.
Byråleder i Geelmuyden Kiese, Rolf Ellingsen Aaneland, var til stede i panelet etter at tallene var presentert. Han mener bransjen trenger en produktivitetsvekst.
– I det store bildet har vi blitt flere og flere, men vi produserer ikke mer. Det henger ikke sammen. Flere må også bli mer opptatt av at det må komme et resultat ut i den andre enden. Bransjen vår faller bakpå på både anseelse og lønn, og byråene henger etter på veksten i timepriser, sa Aaneland.
