Kjempetabbe med søkerlisten til toppjobb: – En veldig spesiell sak

– Det blir en veldig spesiell sak dette her. 

Det sier kommunikasjonssjef i Sporveien, Gina Scholz, til KOM24.

De har nylig søkt etter en konserndirektør for strategi og samfunn og på den offentlige søkerlisten er det bare en person som er oppført, en kvinne som har fått unntak fra offentligheten.

– Her ble det omvendt

Grunnen til den tilsynelatende labre interessen?

En kjempetabbe fra rekrutteringsselskapet Visindi.

Vanligvis er det slik at man enten søker på en stilling, tar kontakt for å vise interesse eller blir kontaktet for å være med i en rekrutteringsprosess. Når man søker kan man også søke om å bli unntatt offentlighet og alle kandidater har mulighet for å trekke seg før søknadsfristens utløp, på generelt grunnlag eller om man ikke får innvilget fritak og derfor ikke ønsker å stå som søker. Deretter foretas screening av kandidatene.

– Her ble det omvendt, sier Scholz.

– Gjennomgang av aktuelle søkere ble gjort før de fikk informasjon om at Sporveien er underlagt offentlighetsloven. De fikk derfor vite om de var aktuelle, samtidig med at de fikk anledning til å trekke søknaden. 

Mange valgte da å trekke søknaden sin og man står altså igjen med én kandidat på listen.

Scholz opplyser at de hadde i utgangspunktet rundt 40 søkere til stillingen og hun kaller det for en god og variert bakgrunn på kandidatene.

Det betyr likevel ikke at de ikke har flere kandidater å jobbe med.

Scholz sier at de nå har valgt å forlenge søknadsprosessen og «at de er i prosess med aktuelle kandidater.»

Ny søknadsfrist er mot slutten av juni og hun sier det vil komme en ny søkerliste da. 

– Sier det jo nå da

– Du sier dere har aktuelle kandidater, men dere har jo sendt ut en søkerliste med bare ett navn på. Hvordan skulle offentligheten klart å finne ut at det likevel er flere aktuelle kandidater til jobben ellers da?

– Vi sier det jo nå da, sier hun.

Scholz sier hun er enig i at det hele er blitt uoversiktlig, men opplyser om at stillingen kan finnes på rekrutteringsbyråets nettsider. 

– Er dette greit sett opp mot offentlighetsloven?

– Jeg skjønner spørsmålet ditt. Det er mange detaljer her og jeg tenker jeg skal ta en runde til med det spørsmålet, om dette er innenfor, gitt Offentlighetsloven, sier hun første gang vi snakker med henne.

Dagen etter sender hun en e-post med et nytt svar:

– Jeg skjønner spørsmålet ditt. Her er det blitt gjort en feil som gjør at vi i dette tilfellet ikke har etterlevd Offentlighetsloven fullt ut.

– Betyr dette at søkerlistene fra Sporveien ikke er til å stole på?

– Jo, de skal jo være det når vi følger de gjeldende retningslinjene, sier hun.

– Burde ikke Visindi vite at Sporveien er underlagt offentlighetsloven?

– De har gjort det helt riktig tidligere. Det er rett og slett en rutinefeil, da det i dette tilfellet ikke har vært med og det er de klare på, sier hun.

– Vil dette få noen konsekvenser for deres forhold til Visindi?

– Det er ikke noe grunnlag for å si det. Det viktigste er at de er klar over det og vil rette opp i det, sier hun.

I en seinere e-post skriver hun og at begge parter vil ha ekstra oppmerksomhet knyttet til informasjon om denne viktige detaljen i tiden fremover.

Jenny Homme, daglig leder i Visindi Norge, sier det hele handler om at de har glemt å hake av for at dette er en offentlig stilling i sine systemer.

– Hvordan kan dette skje?

– Alle kan jo gjøre feil. Vi har snakket om det internt og det er dumt at det gikk feil. Jeg synes vi oppdaget det seint, men på et tidspunkt som gjorde at vi fikk ordnet opp i det, sier hun.

– Ikke tjent med det

Leder i Pressens Offentlighetsutvalg, Tron Strand, sier at Offentlighetsloven er der for å forhindre vennetjenester og for å sikre åpenhet om viktige stillinger i samfunnet.

– Om en offentlig etat opptrer på en måte som underminerer åpenhet og underminerer prosessene, det bør de ikke være tjent med, sier han.

Strand stiller seg selv flere spørsmål rundt prosessen.

– At 40 søkere ikke er kjent med at offentlighetsloven gjelder for ledende stillinger i det offentlige, virker mer enn underlig. Dessuten så er det jo vanlig å opplyse om dette i søknadsprosessen, sier han, og mener man har tabbet seg ut om man ikke har gjort det. 

– Blir et verktøy for bedrag