Byggebransjens uropatrulje reagerer på at slike annonser får komme på trykk i Aftenposten og Klassekampen
Byggebransjens uropatrulje reagerer på at slike annonser får komme på trykk i Aftenposten og Klassekampen

– Blir et verktøy for bedrag

Mener Aftenposten og Klassekampen har trykt annonser som inneholder ulovligheter. Avisene legger mye ansvar over på leserene.

Publisert Sist oppdatert

– Aftenposten og Klassekampen blir et verktøy for bedrag opp mot markedet.

Det mener Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje.

Han reagerer sterkt på at Aftenposten og Klassekampen har publisert annonser fra et selskap som utgir seg for å være byggmester og som også bruker logoene til flere kjente norske merkevarer. 

Knytter opp mot bestemt miljø

– Annonseavdelingene i de store mediehusene burde gjort lit research, særlig når det gjelder annonser i risikobransjer som bygg og anlegg. Det ville tatt en selger fem minutter å sjekke ut dette, mener han.

Han viser til at dette selv om det ser ut til å være et stort firma, er det et enkeltpersonforetak uten noen ansatte. 

Han knytter denne aktuelle annonsen opp mot et miljø som de som uropatruljen og kollegene i Fair Play Bygg Norge har opprettet flere titalls saker på.

Sagmyr sier at han tidligere har sett lignende annonser, med ulovlig bruk av godkjenningslogoer, der man blant annet oppgir å være opplæringsbedrifter, men der dette viser seg å være blank løgn. De har og avdekket saker der offentlige byggherrer har fått presentert falsk dokumentasjon knyttet til dette.

– Krav om faglært arbeidskraft og lærlinger har blitt et sentralt kvalifikasjonskrav for å få offentlige oppdrag, peker han på. 

Når det gjelder den aktuelle annonsen i Aftenposten og Klassekampen, sier han at bruken av ulovlige logoer er egnet til å få kundene til å tro at de er en stor og seriøs bedrift. 

– Men det er ikke engang registrert med ansatte, sier han.

Det var bygg.no som omtalte saken først. 

Sagmyr har vært i kontakt med både Aftenposten og Klassekampen og sier begge avisene tar selvkritikk og innrømmer de burde hatt bedre rutiner.

– Jeg håper dette er en vekker for dem og at de vil gjøre litt bedre undersøkelser rundt dette framover, sier han.

Logoene til selskap som If og Jotun Gjøko er og brukt i annonsen. 

– Ulovlig bruk

Ingen av selskapene har svart på KOM24s forespørsler, men til Bygg.no sier begge selskapene at de ikke har godkjent bruken. 

– Vi ser selvfølgelig med bekymring på ulovlig bruk av vår merkevare, og at den settes i sammenheng med en useriøs aktør i markedet, skriver kommunikasjonsdirektør i Jotun, Øyvind Willumsen Haugå i en e-post til Byggeindustrien.

Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, sier til KOM24 at de ikke er forpliktet til å gå god for alt som trykkes.

– Det er stor romslighet i hva som står i annonser, så gjør vi vårt skjønn ut fra det som er åpenbart feil, sier hun.

– Vidar Sagmyr sier at dere blir et verktøy for bedrag opp mot markedet når dere publiserer slike annonser. Hva tenker du om det?

– På en måte ja, de har jo fått annonsere hos oss. Men man kan jo rykke inn annonser om man har penger og gjør en jobb, sier hun.

– Har dere gjort noen tiltak for å hindre at sånt skjer igjen?

– Tiltak og tiltak. Vi har vel ikke gjort noen tiltak utover at vi har fått tilgang til mesterregisteret, som jeg har sendt til annonseavdelingen, sier hun. 

I Aftenposten sier Audun Solberg, som er redaktør avis og forlag, at de har gode rutiner og tydelige kjøreregler for annonser.

– Leserene må gjøre seg opp en mening

– Men det kan oppstå feil. Denne annonsen er et eksempel på det siste, skriver han i en SMS til KOM24.

Han skriver at de har gjennomgått rutinene sine på nytt, særlig knyttet til annonsører de ikke kjenner fra før.

– Aftenposten ønsker ikke å publisere annonser for aktører som driver virksomheten sin i strid med norsk lov, skriver han.

Solberg presiserer at Aftenposten er ansvarlig for at alt innhold de publiserer er i tråd med presseetikken og lovverket. 

– Men hovedansvaret for at innholdet i annonser er korrekt, lovlig og ikke villedende, hviler på annonsøren selv. Det fremgår av markedsføringsloven. Basert på det må våre lesere gjøre seg opp sin egen mening om de stoler på annonsørens budskap eller ikke, sier han.

KOM24 har ringt, sendt SMS og e-post til selskapet som har rykket inn annonsen, men har ikke fått svar på våre spørsmål innen saken ble publisert.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS