Jeg hadde trodd det skulle bli enkelt for de fleste av oss å få ny jobb

For noen er det sikkert intensjonelt. Jeg har selv utsatt mye av søkingen, fordi jeg uansett har vært i foreldrepermisjon og ikke kunnet begynne å jobbe uansett. Men noen søknader har jeg sendt, og tilbakemeldingen er stort sett at det er fryktelig mange søkere, og/eller at de leter etter en «annen profil».

Dette vet jeg gjelder flere av mine tidligere kolleger også. Folk med gode utdanninger, mastergrader, og 10+ år med erfaring som blant annet medieanalytikere, og relativt tett kundekontakt på enkelte.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde trodd det skulle bli «enkelt» for de fleste av oss å få ny jobb. Hvorfor er ikke dette tilfellet?

Infomedia-konkursen:

Ansatte bestrider alvorlige anklager: – Nå kan vi ikke bare sitte og se på

Jeg har ikke noe fasitsvar. Og trolig finnes det ikke kun ett riktig svar. Hvert avslag har sin egen begrunnelse. Men jeg har en hypotese, og den er at det er en medvirkende faktor er at vi kommer fra en nisjebransje.

Medieanalyse skiller seg fra veldig mye annet analysearbeid, og det kan for noen være vanskelig å se hvordan vår erfaring kan være nyttig for dem. Det til tross for at det heller burde handle om den analytiske forståelsen og evnen til å kontekstualisere, fordi nye metoder alltid kan læres.

Hypotesen min er at mange i dag ansetter litt sikrere enn tidligere, tenker litt mindre utenfor boksen, og er litt mer låst til at kandidaten skal ha en spesifikk utdanning og/eller erfaring, fordi det gir trygghet. I en verden med mye usikkerhet, så kan det føles lurt å satse trygt.

Jeg tror vi går glipp av mye innovasjon og utvikling i næringslivet hvis man bare ansetter samme type mennesker, med samme type bakgrunn, og samme måte å tenke på. Uten variasjon i innfallsvinkler forsvinner de kreative og innovative debattene. Kun én løsning blir testet og vurdert, fordi alle er enig om den.

Jeg håper jeg tar feil. Jeg håper det fortsatt tenkes utenfor boksen i ansettelsesprosesser. Både for meg selv, for mine tidligere kolleger, og for næringslivet, som i mange tilfeller kan være tjent med mer heterogene arbeidsstyrker.

Jeg har ingen empiri for å bygge opp om hypotesen men kanskje er det noen rekrutterere der ute som kan bekrefte eller avkrefte? Og hva er tapet for samfunnet og næringslivet dersom hypotesen min stemmer?
———————————————-

Dette innlegget ble først publisert på Sandøys LinkedIn-profil og er republisert etter avtale.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Ansatte varslet Arbeidstilsynet før konkursen: – Vår «erkefiende» sitter med all makt