Akan kommuniserer i motvind: – Vi må knuse mytene

– Hvis folk tror vi jobber for avholdssaken, er det vanskelig å få gehør for det vi faktisk driver med, sier Camilla Bakkeng, fag- og kommunikasjonsleder i Akan kompetansesenter.

Denne uken inviterte Akan til frokostwebinar med tittelen «Med festbrems i panna» – et humoristisk vinklet, men alvorlig møte med kommunikasjonsutfordringene senteret møter i sitt arbeid.

– Tittelen er ikke vår. Det er sånn vi omtales der ute, sier Bakkeng.

Møter skepsis

Akan ble etablert i 1963, og mye av dagens omdømmearbeid handler om å skille seg fra fortiden, ifølge Bakkeng.

– Vi møter fortsatt virksomheter som vegrer seg for å samarbeide med oss fordi de tror vi er moralister eller festbremser. Noen unngår til og med å bruke navnet vårt internt. Det er svært uheldig, sier hun.

I en fersk omdømmeundersøkelse fra februar 2025, blant 1000 yrkesaktive, svarte kun 38 prosent at de kjenner til Akan. Av dem oppga 62 prosent at de har fått kunnskapen gjennom egen arbeidsplass.

– Det betyr at dere der ute – i HR, HMS, ledelse og tillitsvalgtapparatet – er våre viktigste ambassadører, sier Bakkeng.

Harselerer med ukultur

– Forebygging virker, men det er vanskelig å måle. Derfor trenger vi også kommunikasjonsgrep som får folk til å stoppe opp, sier Bakkeng.

For å bryte gjennom lydmuren, forsøker Akan å bruke kommunikasjon som er både kunnskapsbasert og kreativ.

Akan deler ut Brysom Birra i ny alkovett-kampanje

– Vi spiller på humor, og tillater oss å harselere litt med drikkepress og ukultur, sier Bakkeng, og viser til den prisbelønte kampanjen «Brygget for ettertanke», der Norges toppledere fikk servert pils med en uvanlig bismak

I fjor høst mottok nærmere 250 toppledere en spesiallaget sixpack med alkoholfri øl. På etikettene: ikke alkoholprosent - men statistikk om drikkepress, uønsket oppførsel og frafall fra jobbfester.

– Det overrasket nok mange at vi kom med øl på døra. Men det fungerte. Vi ønsket å gi norske ledere en konkret påminnelse om hvordan mange faktisk opplever alkohol i jobbsammenheng, sier Bakkeng.

Over 300 000 arbeidstakere velger å droppe jobbfesten hvert år, ifølge FHI. 

– Når så mange takker nei til det som egentlig skal være en hyggelig og inkluderende sosial samling, bommer vi. Kampanjen vår stilte det enkle, men viktige spørsmålet: Hvordan er egentlig drikkekulturen hos dere?

Flere ledere responderte i sosiale medier og delte egne refleksjoner og erfaringer.

– Handler om oss alle

En av mytene Akan ønsker å knuse, er at forebyggende arbeid er både komplisert og tidkrevende.

– Hvis du tror forebygging er dyrt, prøv katastrofe, sier Bakkeng.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster norsk arbeidsliv minst 1,1 milliarder kroner i året. 4 prosent oppgir at de har vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk dagen før, mens 11 prosent sier at de har vært mindre produktive av samme årsak.

– Mange tror rusmiddelbruk på fritiden er en privatsak, men når det påvirker sikkerhet, fravær eller arbeidsmiljø, har arbeidsgiver et ansvar.

Akan forsøker å gjøre sitt budskap så praktisk som mulig. Kjernen i arbeidet er modellen de kaller «Akan på 1-2-3»:

1. Policy for rusmiddelbruk og spill

2. Den nødvendige samtalen

3. Tilbud om hjelp

– Dette skal ikke være et prosjekt på siden. Det må kobles til verdiene deres, HMS-arbeid, omdømme, bærekraft og inkludering, sier Bakkeng.

For å lykkes med forebyggende arbeid i 2025, mener hun at det handler om mer enn tiltak og retningslinjer.

– Budskapet må være riktig, ekte og forståelig. Og vi må slutte å tro at dette bare handler om de få som har problemer. Dette handler om oss alle – og hvordan vi har det sammen på jobben, sier Bakkeng.

Norsk arbeidsliv retter fokus mot drikkepress på arbeidsplassen