Schibsted: Betal for journalistikken eller bli sporet

I England har det vært sånn i lengre tid at du enten må godta å bli sporet av alle som avisen har gitt tilgang til å spore, ellers så må du betale for å få lese saker.

Nå skal Schibsted innføre en lignende praksis i Norge. 

– Ser oss nødt til det

Det skriver selskapet i en pressemelding.

Kommentar:

Lat oss vera i fred

– Dette er ikke et grep vi tar fordi vi ønsker det, men fordi vi ser oss nødt til det. Når forutsetningene for annonsefinansiert journalistikk endres, må også vi tilpasse oss for å kunne opprettholde en bærekraftig modell for uavhengig journalistikk, sier Øyulf Hjertenes, konserndirektør for Norge i Schibsted.

Med «Schibsted annonsevalg» får både abonnenter og ikke-abonnenter velge mellom to alternativer. Det ene alternativet er å tillate at brukerdata kan brukes til personaliserte annonser. De som ikke ønsker slik datainnsamling og -bruk, kan i stedet betale et lite månedlig beløp. 

«Schibsted annonsevalg» innføres i første omgang på de fleste av Schibsteds nettbaserte tjenester i løpet av våren 2026. De skriver at betalingsalternativet vil ha «et lavt prispunkt», uten å spesifisere det noe nærmere, og noe lavere for abonnenter enn for øvrige brukere.

Frykter giganttap

Bakgrunnen er at det regulatoriske rammeverket for bruk av data på internett nå tolkes strengere, og særlig hvordan samtykke til bruk av data skal innhentes. Det får direkte konsekvenser for annonseinntektene som finansierer journalistikken, ettersom digitale annonser er basert på data.

Schibsted anslår at strengere krav knyttet til innhenting av samtykke kan gi et årlig inntektsfall i størrelsesorden 400–500 millioner kroner samlet for konsernets merkevarer i Norge og Sverige.

Schibsted følger dermed etter flere store publisister i Europa som de siste årene har innført eller varslet tilsvarende løsninger, blant annet Der Spiegel, Die Zeit, Bild, Le Monde, El País, The Guardian og Daily Mail. 

De skriver i pressemeldingen at for Schibsted er balansen mellom annonseinntekter og abonnementsinntekter avgjørende for at konsernets medier skal kunne ivareta kjernen i sitt samfunnsoppdrag: å granske maktpersoner, bekjempe desinformasjon og bidra til et felles faktagrunnlag som demper polarisering og styrker demokratiet.

– Når denne balansen påvirkes, ved at de allerede hardt pressede annonseinntektene potensielt blir ytterligere rammet, kan konsekvensen bli mindre åpent og mer abonnementsfinansiert innhold eller reduserte journalistiske satsinger. Det er en vei vi ikke ønsker å gå, og derfor må vi ta grep. For gratis nyheter er ikke gratis å produsere, sier Hjertenes.

Ikke et reklamefritt abonnement

Uavhengig av hvilket valg brukeren gjør, påvirker det ikke det redaksjonelle innholdet eller tjenestene som tilbys.

– Brukerne står dermed fritt til å velge, men velger de å dele data så gir det også en bedre brukeropplevelse. Når annonser tilpasses den enkelte brukers interesser og adferd, blir de mer relevante og oppleves i mindre grad som støy, sier Hjertenes, som understreker at betalingsalternativet ikke dreier seg om å kjøpe et reklamefritt abonnement.

Videre poengterer han at «Schibsted annonsevalg» ikke endrer på konsernets avgrensede og transparente tilnærming til bruk av data, med klare begrensninger for hvordan data kan brukes og deles, og med finansiering av uavhengig journalistikk som overordnet formål.

Dette kan skje med kino som reklamekanal hvis Netflix-oppkjøpet fullføres