Rune Woldsnes mener Anorak må se på seg selv først når de kritiserer hvilke jobber andre reklamebyrå tar på seg.
Rune Woldsnes mener Anorak må se på seg selv først når de kritiserer hvilke jobber andre reklamebyrå tar på seg.

MENINGER:

Puss vinduene i eget glasshus, Anorak

«Når Anorak nå løfter pekefingeren, er det på høy tid at de tar en titt på egne kunder», skriver Rune Woldsnes i dette innlegget. 

Publisert

Eirik Johansen etterlyser etisk ansvar i reklamebransjen i den pågående debatten om Fremskrittspartiets nye valgfilm. Men når Anorak nå løfter pekefingeren, er det på høy tid at de tar en titt på egne kunder. For hva sier det om etiske retningslinjer når Norges mest prisvinnende byrå fortsatt lager omdømmekampanjer for Equinor, vårt statseide oljeselskap, med olje som hovedprodukt? 

Vi snakker for lite om det grunnleggende paradokset i norsk klimadebatt: Fossile energikilder er den største driveren bak klimaendringer globalt, og samtidig er vårt største og mektigste selskap fortsatt tungt investert i olje og gass. 

Det kastes mer olje på det internasjonale klima-bålet, og olja er det Norge og Equinor som produserer. At vi ikke tar den samtalen oftere, fritar ikke Anorak fra ansvaret for hvilke historier de velger å fortelle på vegne av Equinor. 

Omdømmereklame for oljeindustrien har konsekvenser også utover landegrensene.

I fjor, under rettssaken mot Equinors omstridte Rosebank-felt utenfor Shetland, dukket Anoraks Equinor-annonser opp i britiske medier. Oversatt til engelsk og strategisk plassert i magasiner som New Scientist og Financial Times. Sistnevnte kjørte Equinors budskap bokstavelig talt midt mellom avsnittene i en reportasje om rettssaken. 

Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn forsøk på å forme opinionen midt under en juridisk prosess. Utenfor rettslokalet protesterte britiske klimaaktivister. Inne i spaltene fikk Equinor snakke uforstyrret takket være Anoraks arbeid.

Denne Equinor-annonsen dukket opp i Financial Times i fjor.
Denne Equinor-annonsen dukket opp i Financial Times i fjor.

I Storbritannia arresteres og fengsles klimaaktivister for protestformer vi tar for gitt i Norge. Samtidig kan et selskap som Equinor kjøpe seg taletid i Storbritannia, formidle sine narrativer i full bredde, mens motstemmer skyves ut og arresteres. At et norsk reklamebyrå bidrar til den ubalansen, bør ikke gå upåaktet hen.

Vi vet at reklame påvirker, hvis ikke hadde det ikke fantes en reklamebransje. God reklame skapes når kreatører legger noe av sjela si igjen i jobben, og akkurat derfor er det viktig å diskutere etikk. 

Jeg tror ikke alle hos Anorak synes dette er greit. På mange måter er Eirik Johansens innlegg et eksempel på at det finnes gode verdier blant kreatører. 

Til dere som kjenner på ubehag: Dere er ikke alene. Dere har en reell mulighet til å bruke talentene deres et annet sted, på jobber som bygger opp, ikke dekker over klimaproblemet. I land utenfor Norge finnes det mange organisasjoner for kreatører som ikke vil ta i fossile kunder, som Clean Creatives eller Comms Declare. De tar gjerne imot norske kreatører. 

Når reklamebransjen snakker om etisk ansvar, kan den ikke bare rette pekefingeren mot konkurrenters kampanjer. Man må se på den totale påvirkningen man er med på å skape. 

Det handler ikke bare om budskapet treffer, men hva man låner sine kreative evner til å støtte. 

———————————————-

For ordens skyld: Woldsnes skriver dette innlegget som privatperson. Han er for tiden på kontrakt for Stop Rosebank-kampanjen i Storbritannia via Uplift UK

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS