MENINGER:
Vis meg merkevarene du kjøper, og jeg skal fortelle deg hvem du er
«Vi velger merkevarer som matcher hvem vi er og hvem vi vil bli oppfattet som. Det gjelder klærne vi har på oss, bilen vi kjører og møblene vi kjøper. Nå gjelder det også KI-verktøyet vi åpner hver morgen», skriver Lasse Maugesten, i dette innlegget.
I årevis har vi fortalt kunder at merkevarer må stå for noe. At verdier driver lojalitet. At troverdighet bygges gjennom handling, ikke ord. Nå ser vi det samme skje med verktøyene vi selv bruker hver dag. KI-leverandøren din er ikke lenger bare en teknologileverandør. Det er et verdivalg, og dette valget sier noe om hvem du er og hva du står for.
Forrige fredag byttet hundretusenvis av ChatGPT-brukere til konkurrenten Claude, ikke fordi det nye var bedre, men fordi det gamle hadde tatt et valg de ikke kunne stå inne for.
To røde linjer og et ultimatum
Anthropic, selskapet bak KI-assistenten Claude, nektet å fjerne sikkerhetsbegrensninger i sin kontrakt med det amerikanske forsvaret. To røde linjer: ingen masseovervåking av amerikanske borgere, ingen autonome våpensystemer uten menneskelig kontroll.
Pentagon krevde at teknologien skulle være tilgjengelig for «alle lovlige formål». Anthropic sa nei. Toppsjef Dario Amodei skrev at selskapet ikke med god samvittighet kunne akseptere vilkårene.
Reaksjonen fra Washington var brutal. President Trump beordret alle føderale etater til å slutte å bruke Anthropic. Forsvarsminister Pete Hegseth stemplet selskapet som en sikkerhetsrisiko i forsyningskjeden – en betegnelse som aldri tidligere er brukt mot et amerikansk selskap.
Timer senere kunngjorde OpenAI at de hadde inngått avtalen Anthropic nektet. Sam Altman innrømmet selv at det så «opportunistisk og slurvete» ut, og mandag reviderte selskapet kontrakten for å legge inn de samme begrensningene Anthropic hadde krevd fra starten.
Først i kategorien, først i fallet
De fleste norske byråer, markedsavdelinger og kommunikasjonsfolk bruker Copilot, ChatGPT eller Claude i arbeidshverdagen. ChatGPT har lenge dominert, ikke nødvendigvis fordi det er det beste verktøyet, men fordi OpenAI var først ute, ble mest omtalt og bygget den sterkeste merkevaren i kategorien. Den som definerer kategorien, eier den – helt til noe endrer spillereglene.
Denne uken endret spillereglene seg.
Avinstalleringer av ChatGPT steg 295 prosent på lørdag, ifølge analyseselskapet Sensor Tower. Claude ble den mest nedlastede gratisappen i Apples App Store. Over 900 ansatte i OpenAI og Google signerte et åpent brev som oppfordret selskapene til å stå sammen mot Pentagons krav. Mark Ruffalo og Katy Perry ba følgerne sine bytte. Merkevaren som ga ChatGPT en dominerende posisjon, ble på én helg den samme merkevaren folk ville ta avstand fra.
Lommeboken ble en verdierklæring
Folk byttet ikke fordi Claude er teknisk overlegen. De byttet fordi de ville markere et standpunkt. Innen merkevareteori kalles det self-congruity – vi velger merkevarer som matcher hvem vi er og hvem vi vil bli oppfattet som. Det gjelder klærne vi har på oss, bilen vi kjører og møblene vi kjøper. Nå gjelder det også KI-verktøyet vi åpner hver morgen.
Skillelinjene er riktignok ikke så rene som sosiale medier vil ha det til. Anthropic har selv kontrakter med Palantir og Amazon Web Services som gir amerikanske forsvars og etterretningsorganer tilgang til Claude. OpenAI har lagt inn sterkere begrensninger etter helgens reaksjoner. Begge selskapene opererer i et geopolitisk landskap der perfekte prinsipper ikke finnes.
Men det endrer ikke hovedpoenget: for første gang fungerer valg av KI-verktøy som en verdierklæring. Brukerne stemmer med abonnementet, og den stemmen har konsekvenser for omdømmet til alle som bruker verktøyene – inkludert oss.
Speilet vi ikke har sett i
Kommunikasjonsbransjen rådgir kunder om tillit, omdømme og verdier hver eneste dag. Vi ber dem ta stilling. Vi ber dem være tydelige. Vi ber dem velge. Spørsmålet nå er om vi stiller de samme kravene til oss selv, også når det gjelder verktøyene vi velger å jobbe med.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
