Ikke glem 15. september

I ukene etter sommerferien er mediene dominert av politikk og politikere. Intense debatter og kommentarer bygger opp til den store valgdagen. I dagene etter valget holder spenningen seg. Hvilken regjering får vi, hvem blir ministere?

Men utover høsten faller den politiske interessen blant store deler av befolkningen. Hverdagspolitikken blir igjen stort sett overlatt til folkevalgte, journalister og politiske kommentatorer. Hva skal til for å gjøre politikken evig interessant, og demokratiet evig aktuelt for enda flere?

Det er en kunst å gjøre politikk så enkelt og forståelig som mulig, men ikke for enkelt og uinteressant.

Politikk er evig aktuelt

For at demokratiet slik vi kjenner det skal bestå er det noen ting vi alle må passe på. Professor i internasjonal helse og statistiker Hans Rossling mente man ikke kunne bruke media for å forstå verden. Hans forståelse av verden var basert på statistikk, og data fra blant annet FN, Verdensbanken og WHO. Tunge politiske institusjoner, og forutsetninger for en verden i god demokratisk utvikling.

PR-kritiker Vedum og Sp i regjering: Dette tenker bransjen

Det er ikke å forvente at folk flest bare skal bruke slike kilder for å forstå samfunnet rundt seg. Folk flest forstår verden gjennom relasjoner og medier, sosiale og tradisjonelle. Derfor hviler det et tungt ansvar på media, for folk flest er ikke som Rossling.

Skal man forstå verden man lever i ved hjelp av media, krever det at media gir dybde og innsikt til sine brukere, men det krever også at brukerne tar imot. Det siste er minst like viktig som det første.

Det norske demokratiet tar vi for gitt. Det er en behagelig tilstand. Regjeringsskifter passerer, uten at folk merker de store forskjellene. Det er et godt tegn. Men det er også et tegn på at vi må være mer observante. Vi trenger å minnes på hvorfor ting er som de er.

For uheldig demokratisk utvikling er ikke så langt unna. I EU-landet Ungarn er mer og mer av makten i hendene på en mann. Etter valget i USA forrige høst, var det alt annet en uproblematisk maktovertakelse vi var vitne til. For bare fire år siden var det ikke sånn.

Demokratiets dag

Disse hendelsene viser at vi må vite hva vi har. Likegyldighet og uvitenhet om hvorfor ting fungerer så bra hos oss, er en av de største truslene mot demokratiet. Det gjøres mye bra for å holde den norske befolkningen bevisst på demokratiet som overlegen oppskrift på et godt samfunn å leve i. Både skole, media og foreldre gjør en god jobb.

Men det kan gjøres mer! Den 15. september er det den internasjonale dagen for demokrati. Er det én dag som burde fått mer oppmerksomhet, er det denne. Denne dagen bør settes av til å diskutere politikk og demokrati, for virkelig å gjøre befolkingen oppmerksom på hva som skal til for at vårt demokrati kan fungerer best mulig. Folk må vite hvem som har ansvar, og hvordan de har fått det.

En levende demokratiets dag er god samfunnskommunikasjon. En annerledes dag, der det legges til innhold og settes noen krav, vil løfte både bevissthet og viktige verdier hos oss alle. I det lange løp tror jeg ikke vi har råd til å la være. Det er rett og slett en billig forsikring mot demokratisk underskudd.

«Vi kan like eller mislike det, men politisk kommunikasjon er blitt profesjonalisert»