Uten bistand, ville kun de største og mest ressurssterke av organisasjoner og bedrifter hatt mulighet til å nå gjennom i dagens tøffe mediesamfunn. Det ville vært en demokratisk bekymring., mener byråleder Kristian Hvilen.
Rud Pedersen Public Affairs
«Vi kan like eller mislike det, men politisk kommunikasjon er blitt profesjonalisert»
Ingen må tro at det hadde vært lettere å nå frem til beslutningstakere hvis det ikke fantes hjelp å få.
I en avisredaksjon gikk en nostalgisk historie om et intervju på 1970-tallet: Journalisten fikk en time alene med en statsråd, som røkte pipe og hostet skrallende mens han fritt delte tanker og ideer. Etterpå skrev journalisten ut en artikkel, der statsrådens usammenhengende høyttenkning ble til klare resonnementer i hele, velformulerte setninger. Alle parter var fornøyd.
I dag ville statsråden vært omgitt av en rekke kommunikasjonseksperter, fra embetsverk og politisk stab. Budskap ville vært nennsomt utformet i konsise kulepunkter. Journalisten ville møtt forberedt, med skarpe spørsmål. Begge parter ville gjort opptak, og alt måtte til sitatsjekk.
Vi kan like eller mislike det, men politisk kommunikasjon er blitt profesjonalisert. Det er blitt et fag.
Medieutviklingen tvinger frem profesjonalitet
Eksperter på politisk kommunikasjon kan finnes mange steder. I de politiske partiene, i departementenes svære kommunikasjonsavdelinger og som rådgivere i store organisasjoner, forbund og bedrifter. De som ikke har råd til å holde seg med egne fulltidsansatte eksperter, kan få bistand fra et kommunikasjonsbyrå.
Utviklingen skyldes delvis at mediene er blitt flere, at journalistikken er blitt mer pågående, og at konkurransen om å slippe til er skarpere. Ingen statsråd eller konserndirektør får lenger drahjelp fra respektfulle journalister for å fremstå troverdige. Tvert om kan små uheldige uttalelser blåses stort opp.
For en professor kan det fremstå som all kunnskap for å nå frem i kommunikasjonssamfunnet ligger «et tastetrykk unna». Vår erfaring er motsatt – mange ber om hjelp fra et kommunikasjonsbyrå fordi det er krevende å finne frem i systemene og vite hvor de skal henvende seg. De trenger hjelp til å formulere treffende budskap til korte audienser hos utålmodige makthavere. De trenger hjelp til å skrive kronikker og innlegg som kommer på trykk i en tid der det store flertallet av innsendte bidrag refuseres.
Jeg leder et stort kommunikasjonsbyrå. Vi hjelper et mangfold aktører i å nå frem i media og maktas korridorer, slik at de får presentere sine fortellinger, bekymringer, ønsker og krav. Uten bistand, ville kun de største og mest ressurssterke av organisasjoner og bedrifter hatt mulighet til å nå gjennom i dagens tøffe mediesamfunn. Det ville vært en demokratisk bekymring.
Behov for spisskompetanse
Kommunikasjonsbyråene befolkes ikke overraskende av folk som har faglig bakgrunn og praktisk erfaring fra feltet. Mange av dem har selv politisk bakgrunn. Nettopp fordi de er dyktige, rekrutteres de noen ganger tilbake i politiske rådgiverstillinger. For også statsråder trenger noen å lene seg på i en tid der et lite feilskjær kan koste dem jobben. De aller beste kommunikasjonsrådgiverne er ettertraktede på alle sider av bordet. I næringsliv, organisasjonsliv og i politikken.
Fra medias side kan kommunikasjonsrådgiverne fremstå som et uønsket filter. De gjør politisk debatt til en arena for velforberedte budskap. De reduserer omfanget av forsnakkelser og underholdende feilskjær. Snart er det bare i idretten og blant investorer med stort ego at vi har folk som uttaler seg høyrøstet og provoserende, uten tanke på reaksjonene.
Men verden er endret siden man fikk treffe statsråden eller konsernlederen alene i et røykfylt kontor. Media er ikke lenger ydmyke og respektfulle i møtet med makta, noe vi skal være glade for. Samtidig, stilt overfor nåtidens kritiske og profesjonelle journalister, vil også andre aktører i den offentlige samtalen søke profesjonell hjelp. Møter du selv med skarpslepne våpen, vil også motparten søke å møte vel rustet.
I tillegg lever mange saker sitt eget liv utenfor tradisjonelle medier – til dels med skarpe utfall i sosiale nettsamfunn og kommentarfelt. Også dette skaper behov for rådgivning for den som står i en mediestorm.
Tobakkspipene er ute av lederkontorene for godt. Men politiske kommunikasjonseksperter med erfaring fra politikk og organisasjonsliv, er kommet for å bli. Der meninger brytes vil de være til stede, for å bistå partene med å utforme gode og tydelige budskap. Og de beste av dem vil skifte jobb gjennom livet, fra makt til avmakt, fra regjeringskontor og media til småbedrifter og frivillig sektor, og tilbake igjen. Som ektefødte barn av vårt komplekse mediesamfunn.
