Krisekommunikasjon:
Panelet på Arendalsuka var samstemte om at det å redde omdømmet bør være et stykke ned på punktlisten i en krisesituasjon.
(Arendal): Øistein Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), startet panelsamtalen med å svare på et spørsmål fra ordstyrer.
«Hva kjennetegner de som lykkes med kommunikasjonen i en krise?».
– For å lykkes må virksomheten og toppledelsen forstå at de må se på kommunikasjon som en integrert del av løsningen, og som en verktøykasse i krisearbeidet. Kommunikasjon er ikke det som skal holde journalistene unna sånn at de andre kan jobbe med å roe ned situasjonen, svarte Mjærum.
Videre trakk han fram noen punkter som kan være nyttig for både store og små aktører når en krise oppstår. Det første var å ikke undervurdere god internkommunikasjon.
– Det andre er at man må sørge for å ha folk som forstår sin rolle. Man må kunne mer enn å skrive en pressemelding, og de beste kommunikatørene er gjerne de som tør å være en «pain in the ass» for ledelsen. De som jobber med kommunikasjon må også være tydelige på hva de trenger og jobbe målrettet.
Det å redde omdømmet bør nedprioriteres, ifølge Mjærum.
– Ikke vær så opptatt av å beskytte omdømmet ditt. Det er nettopp da det som regel ryker. Tillit skapes gjennom god kommunikasjon. Det er heller ikke sånn at avisa som stiller spørsmål er ute etter å ta deg, de gjør bare jobben sin.
I tillegg slo Mjærum et slag for felles pressebriefer.
– Selv om ulike aktører håndterer ulike deler av krisen, blir jeg veldig glad når det inviteres til en felles seanse. Man trenger ikke å si akkurat det samme, men man viser folk at man står sammen.
I panelet var også helsedirektør Cathrine Marie Lofthus. Hun delte synet til Mjærum, og var også opptatt av å få fram at ikke alle må vite alt før man går ut med informasjon eller svarer på spørsmål.
– Folk tåler å ikke vite alt. Og det er heller ikke farlig å innrømme at man ikke har full oversikt. Mange tror at det er smart å vente til at man vet så mye som mulig.
Lofthus trakk fram en episode fra tiden hennes som administrerende direktør i Helse Sør-Øst, da de var utsatt for et dataangrep.
– Jeg ville gå ut med det vi visste ganske tidlig, men da kom motargumentene. De handlet blant annet om at vi kunne skremme befolkningen. Men vi var tidlig ute, og det tror jeg hjalp veldig mye der og da, sa hun.
Kommunikasjon er ifølge Lofthus undervurdert som verktøy når krisen inntreffer.
– Det er så integrert i alt vi gjør. Jeg sendte hele ledelsen i Helse Sør-Øst på språkkurs, fordi jeg syntes vi skrev så byråkratisk. Hvis man ikke kan kommunisere, har man ingenting.
