Dette sier de ulike aktørene om utenlandsk påvirkning i valget
Reklamekampanjen fra Partiet Fred og Rettferdighet har skapt debatt og frykt for russisk påvirkning av Stortingsvalget til høsten.
Publisert
– Faren for utenlandske påvirkningsoperasjoner er noe som vi kanskje ikke har vært så oppmerksom på tidligere. Men det er en kjent problemstilling fra tidligere, og fra andre land.
Det sier Ragna Aarli, leder for Partilovnemnda, til KOM24.
Mandag 19. mai varslet de at de ville se nærmere på saken der partiet Fred og Rettferdighet (FOR) ble mistenkt for å ha mottatt penger fra utlandet i forbindelse med sin kampanje på T-banen i Oslo.
Budskapet på plakatene handlet om krigen i Ukraina, og partiet tok til orde for å stoppe norsk pengestøtte til landet som er under angrep fra nabolandet Russland.
Mandag kveld ble kampanjen stoppet, og tirsdag 20. mai ble det kjent at det var betong-milliardæren Atle Berge som hadde donert penger til partiet. Berge startet selskapet Ølen Betong, som også har hatt virksomhet i Russland.
– Vår oppgave er å påse at regelverket for finansiering i partiloven følges. Det handler i stor grad om åpenhet, og i valgår er dette ekstra strengt. Derfor er vi nøye med frister for å melde dette inn, for å få et disiplinerende system, sier Aarli.
Ble stanset
Årsaken til at kampanjen ble stanset var ifølge partiet selv at Sporveien ikke klarte å opprettholde kontrakten de hadde blitt enig om på grunn av hærverk. VG publiserte en video av en person som river ned plakatene på T-banen.
Partiet FOR sto registrert med kun 50 000 kroner i støtte, mens kampanjen hadde en veiledende pris på over 1,4 millioner kroner. På Debatten på NRK sa derimot partileder i FOR, Marielle Leraand, at Atle Berge hadde bidratt med et beløp i «millionklassen».
– Vi sendte et brev til partiet der vi ba om opplysninger om hvor mye kampanjen kostet dem, når de inngikk avtalen og navn på bidragsytere som har gitt dem over 10 000 kroner, sier Aarli.
Partiet fikk en frist til fredag 23. mai på å svare, opplyser hun.
– Vi venter fortsatt på svar på våre spørsmål slik at vi kan ta stilling til om de har innrapportert bidraget etter lovens fristregler. Og så venter vi jo på at bidraget blir offentlig registrert på partifinansiering.no, skriver Aarli til KOM24 dagen etter at Atle Berge ble kjent som giveren.
– Atle Berge har hatt virksomhet i Russland tidligere. Hvordan vurderer dere det?
– Det som har betydning for om han er en lovlig giver av egne penger er at han er norsk statsborger og oppfyller vilkårene for å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det er ikke ulovlig å ha tjent penger på virksomhet utenfor Norge, skriver Aarli i en e-post.
– Ikke vår oppgave
Benedicte Bjørnland, direktør i Valgdirektoratet, sier til KOM24 at Valgdirektoratet ikke har i sitt mandat å følge opp mulige fremmede makter eller aktører som kunne tenkes å gjøre forsøk på valgpåvirkning i Norge.
Det er det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet som eventuelt følger opp.
KOM24 har vært i kontakt med PST som sier at de ikke kan stille til intervju denne uken.
Valgdirektoratet fokuserer på en rekke andre tiltak, særlig knyttet til det elektroniske valgsystemet, men også i sin veiledning og opplæring av kommunene.
– Som samfunnsborger har jeg fulgt med på saken, men vi har ingen rolle overfor et parti som ønsker å stille til valg, sier Bjørnland.
Hun sier også at det ikke er forbudt å påvirke meningsdannelsen i et land, men at straffeloven sier at det ikke er tillatt med påvirkning fra fremmed etterretning når handlingen kan skade betydelige samfunnsinteresser.
Valgdirektoratet har som rolle å tilrettelegge for og veilede kommunene i forbindelse med gjennomføringen av valget. I tillegg skal de sørge for at det blir utgitt korrekt praktisk informasjon til folket.
– Fokuset vårt er å ha en såpass bra rigg at vi tar høyde for at trusselbildet kan endre seg i negativ retning. Det betyr at vi må ha et robust elektronisk system som er minst mulig sårbart, sier Bjørnland.
Partiene svarer
KOM24 har sendt spørsmål til en rekke partier om temaet, de fleste har valgt å ikke svare.
Reidar Strisland, partisekretær i Rødt, svarer følgende:
– Vi forutsetter at alle partier opptrer i tråd med gjeldende lover og regler. Etter loven er det forbudt å ta imot gaver fra utenlandske givere, punktum.
– Ut over støtten fra LO og forbund i LO får Rødt kun mindre valgkampbidrag fra medlemmer og støttespillere. De få bidragene over 10 000 blir selvfølgelig offentliggjort på partifinansiering.no. Vi har ikke opplevd noen form for mistenkelig støtte eller støtte fra utlandet, og vil avvise det umiddelbart om det skulle dukke opp, skriver Strisland.
Helge Fossum i FrP svarer at de tar muligheten for utenlandsk påvirkning på alvor.
– Vi mener at nasjonale myndigheter har et stort ansvar i samspill med de politiske partiene i disse spørsmålene.
– Fremskrittspartiet tar imot bidrag til partiet som er i tråd med partiloven som blant annet regulerer at vi naturligvis ikke mottar bidrag fra utenlandske aktører.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
