Bjørnar trengte ekstrajobb ved siden av skolen. Nå har tekstbyrået hans 12 ansatte og omsetter for 14 mill: Her er hans seks tips til bedre tekst

Bjørnar Øverland er daglig leder i Totaltekst og har stor interesse for språk og rettskriving. Han lærte seg å lese og skrive før han begynte på skolen, og rettet tidlig på norsklærerne han hadde på barneskolen.

Forløperen til tekstbyrået Totaltekst så dagens lys da Øverland gikk på videregående og trengte en ekstrajobb. Siden den gang har selskapet vokst kraftig.

Totaltekst har nå tolv ansatte og omsetter for 14 millioner kroner i året.

Oppdragene i Totaltekst spenner fra korrekturlesing av statsbudsjettet, via språkvask av lovproposisjoner og revisjonsrapporter, til skriving av nettsidetekster. I et år som har vært preget av koronapandemien, har behovet for tydelig kommunikasjon vært stort.

– Språket utvikler seg hele tiden. Nye ord oppstår, og gamle ord får plutselig nytt innhold og nye bruksområder. Ordet «kohort» har vært i bruk lenge, men før 2020 var det få som hadde hørt om det. Nå er det på alles lepper, forteller Øverland.

Pilotenes bransjespråk

Informasjon som skal formidles til en hel befolkning, må være konkret og forståelig fra første bokstav. Øverland mener at mange har en tendens til å bruke fagsjargong og unødvendig vanskelige ord fordi de tror at de dermed vil fremstå som mer profesjonelle.

– Mange glemmer å tenke på hvem som er målgruppen deres. Fagspråk er både viktig og riktig i mange sammenhenger, men ikke hvis målgruppen din mangler fagkunnskapen.

Øverland er pilot og har flyging som hobby. Han bruker flymiljøet for å illustrere med et eksempel.

– Innad i flymiljøet vil du aldri høre en pilot som snakker om å «fylle bensin» og «gi gass». Vi «fueler» flyene, og vi gir «full throttle» når vi skal ta av. Å bruke disse faguttrykkene er fornuftig når vi kommuniserer med hverandre, men når vi skal snakke med utenforstående, er vi nødt til å bruke andre ord, ellers vil de ikke forstå noe som helst. Derfor forklarer jeg passasjerene mine at vi skal følge en spesiell «innflygingsprosedyre» til Molde, ikke en «ILS approach».

Det handler altså om å tenke på hvem du kommuniserer med. Øverland mener at overdreven bruk av fagsjargong i noen tilfeller kan bunne i usikkerhet, spesielt for unge nyansatte som vil virke profesjonelle.

– Men det er ingen som synes du er en amatør bare fordi de forstår hva du prøver å formidle.

Bruk av moteord er også noe Øverland kan irritere seg over. Et moteuttrykk han mener det spesielt har gått inflasjon i, er «svare ut».

– «Å svare ut» er et uttrykk vi har sett stadig oftere gjennom året. Det er etter min mening sløsing med ord. I stedet for å skrive at du skal «svare ut» noe, kan du i de fleste tilfeller nøye deg med «svare». Det er konkret og presist, forklarer Øverland.

Øverlands tips til bedre kommunikasjon

Øverland presiserer at han ikke har noe grunnlag for å si at folk i kommunikasjonsbransjen er dårligere enn andre til å skrive, men at de fleste sliter med de samme problemene når det gjelder språk, tekst og rettskriving.

Her er hans konkrete tips til deg som vil bli bedre til å skrive:

• Les deg opp. Det finnes mange gode ressurser på nettet for deg som vil lære, for eksempel Språkrådets nettsider og klarsprak.no. I tillegg publiserer Totaltekst rettskrivingstips på Twitter og gode blogginnlegg om rettskriving og klart språk på nettsidene sine.
• Tenk på hvem du skriver for. Dersom målgruppen din ikke er fagfolk, så styr utenom komplisert fagspråk – eller forklar hva faguttrykkene betyr.
• Skriv det viktigste først og dropp det som ikke er relevant for målgruppen.
• Vær konkret og ikke pynt deg med ord. Kall en trillebår for en trillebår, ikke for et mobilt hageredskap.
• Skriv i aktiv, ikke passiv, så blir tekstene dine både tydeligere og mer fengende.
• Øverland nevner også to eksempler på feil han ser ofte, nemlig feil bruk av «fokus» og «i forhold til».

– Uttrykket «fokus på» har det definitivt gått inflasjon i. For det første er det ikke korrekt språkbruk; man kan strengt tatt ikke «ha fokus på noe». Ordet fokus betyr «midtpunkt» eller «brennpunkt for linse», og vi kjenner det fra fotografiets verden, der noe kan komme eller være «i fokus». For det andre er ordet utslitt for lenge siden. Folk skriver om «målrettet fokus», «økt fokus», «hovedfokus» og jeg vet ikke hva. Mitt beste tips er å droppe ordet fullstendig, sier Øverland.

– Et annet uttrykk som ofte brukes feil, er «i forhold til». Det betyr «sammenlignet med», og for å kunne bruke det riktig må man altså ha to forhold å sammenligne. Et eksempel på korrekt bruk er «vi ser en økning i år i forhold til i fjor». Men altfor mange bruker det uten at de faktisk sammenligner to forhold, og da blir det både feil og sløsing med ord. Gode alternativer er enten å erstatte det med en preposisjon (for, i, om, på, …) eller å skrive om.