MENINGER:
Er det viktigere å stille spørsmål om rådgiveres lønn enn mer overordnede organisering?
«Flere medier har den siste tiden gjengitt Nettavisen sin sak hvor de spør hvor mange kommunikasjonsrådgivere Statens vegvesen trenger. Politikere fra Rødt og Senterpartiet er kritiske til antallet kommunikasjonsrådgivere i veivesenet. Et relevant spørsmål er om politikere burde være opptatt av mer overordnede problemstillinger», skriver Einar Søberg i dette innlegget.
Det offentlige Norge består av en rekke organisasjoner som skal gjennomføre oppgaver på vegne av folket. Det er viktig at offentlige organisasjoner selv er kritiske i sin pengebruk slik at ressursutnyttelsen er mest mulig effektiv og at brukerne får mest mulig igjen for pengene.
Hvem vet best hvor mange kommunikasjonsrådgivere Statens vegvesen bør ha?
I saken med utspring hos Nettavisen kommer det fram at Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet og Mimir Kristjansson fra Rødt mener antallet kommunikasjonsrådgivere i Statens vegvesen er for mange.
Statens vegvesen er en organisasjon som blant annet har ansvaret for drift, vedlikehold og forvaltning av rundt 10 000 kilometer riksvei og trafikant og kjøretøy slik som førerprøver og kjøretøykontroll. 55 av etatens rundt 5000 medarbeidere er kommunikasjonsrådgivere.
Vi lever i dag i et informasjonssamfunn og det er stor interesse om veirelaterte spørsmål blant veinaboer og ulike typer trafikantgrupper. Kommunikasjonsressurser kan bidra og rådgi i en organisasjon sin dialog med omgivelsene. En ting er at dette kan bidra til mindre støy, men vel så viktig er kommunikasjonsrådgivere sitt bidrag at andre fagpersoner, slik som ingeniører, i større grad kan fokusere på sine primæroppgaver ute på veiene.
Når fagfolkene får brukt sin tid på det de kan best, slik som å drifte eller bygge veier, er dette en fordel for samfunnet. Er det Statens vegvesen sin ledelse eller mediene og stortingspolitikere som vet best hvor mange kommunikasjonsrådgivere etaten bør ha?
Hvorfor stilles ikke de mer overordnede spørsmålene?
Dersom bakgrunnen for spørsmålet er å bruke mest mulig penger til drift, utbygging og forvaltning av offentlige veier, bør mediene og politikerne også stille andre spørsmål slik som om veisektoren er riktig organisert.
I løpet av de ti siste årene har det skjedd flere organisasjonsendringer som har påvirket Statens vegvesen. I 2016 ble Nye Veier AS, og er således kanskje ikke så ny lenger, for bygge ut og etter hvert drifte noen av riksveiene i kongeriket. I 2020 opphørte sams veiadministrasjon som gjorde fylkeskommunene overtok ansvaret for drift, vedlikehold, utbygging og forvaltning av fylkesveinettet i sitt fylke.
Dette viser at vi i løpet av de siste ti årene har vi gått fra å ha en organisasjon som blant annet driver med drift, utbygging, vedlikehold og forvaltning av riks- og fylkesveier til å ha to statlige organisasjoner og 14 fylkeskommuner som har ansvaret for hver sine veier. Burde mediene og politikerne heller spørre seg om lille Norge trenger organisasjoner som driver med utbygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier? Skaper dette en mer effektiv drift av utbyggingen og drift av veier i Norge? Med flere organisasjoner som driver med samme typer oppgaver, bidrar det til mer rotasjon blant ansatte. Bidrar slike jobbytter til at ansatte får høyere lønn og en høyere lønnsutvikling enn de ellers ville hatt?
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
