Så mange jobber med kommunikasjon i Norge, Sverige og Danmark
Danmark har økt antallet kommunikasjonsstillinger i staten med nær 70 prosent på ti år. I Sverige slår regjeringen alarm om milliardbruk. I Norge har utviklingen vært langt mer beskjeden – men debatten raser.
Publisert
Sist oppdatert
Mens debatten ruller i Norge om antall kommunikasjonsfolk i staten, viser en sammenligning KOM24 har gjort med Sverige og Danmark at veksten har vært langt sterkere i nabolandene.
Forskjeller i metode og datagrunnlag gjør det vanskelig å sammenligne utviklingen helt presist.
Danmark og Sverige vokser mer
Tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) viser at det i 2021 var 1907 som primært har kommunikasjon som hovedoppgave i norske statlige virksomheter.
Veksten fra undersøkelsen i 2016 var på hele 400 ansatte, men om man bare ser på de virksomhetene som var med på begge undersøkelsene, var veksten på bare 40 stykker.
1907 ansatte tilsvarer omtrent én prosent av de rundt 170.000 statsansatte samme år – en andel som har vært relativt stabil siden 2016.
I Danmark er de færre som jobber med kommunikasjon, men veksten har vært nærmest eksplosjonsartet på få år.
En rapport fra det danske Medarbejder- og Kompetencestyrelsen viser at det i 2022 var 1320 kommunikasjonsårsverk i den danske staten.
Det tilsvarte rundt 0,7 prosent av de 189.000 statsansatte samme år, og er en økning på nær 70 prosent siden 2011, hvor antallet årsverk lå på 777,5.
I Sverige viser en rapport fra Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO) at det i 2021 var 3600 kommunikatører i staten – mot nærmere 274.000 statlige ansatte samme år.
Ifølge ESO har antallet kommunikasjonsstillinger økt fire ganger raskere enn den øvrige bemanningen de siste 15 årene. Bare det siste tiåret har antallet kommunikatører økt med 46 prosent – til sammenligning har den samlede veksten i antall ansatte vært på 11 prosent.
– Billige medieoppslag
De siste dagene har Nettavisen satt søkelyset på kommunikasjonsansatte i staten, og særlig hvor mange de er – og hva de tjener. Kritikken har kommet fra flere hold: Både Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Mímir Kristjánsson (R) mener staten bruker altfor mye ressurser på kommunikasjonsrådgivere med høye lønninger.
Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, svarer på kritikken i et debattinnlegg i samme avis:
– Det nærmer seg stortingsvalg, og jakten på billige medieoppslag er i gang, skriver hun.
Hun mener det blir meningsløst å kun stirre seg blind på antall ansatte. I stedet bør man spørre hva kommunikasjonsfolkene faktisk gjør – og hvilke oppgaver de er satt til å løse.
– Vi tåler kritikk både av arbeidet kommunikasjonsfolk utføre og hvor mange vi er. Vi tar også gjerne en debatt om lønna. Men kritikken må være basert på mer enn synsing, skriver von der Fehr på LinkedIn.
I Norge brukte statlige virksomheter mellom 1 og 1,5 prosent av sine konsulentutgifter på kommunikasjonstjenester fra 2019 til 2021. I 2021 tilsvarte det 182 millioner kroner.
Kommunikasjonsfolk i staten jobber mest med nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering. De viktigste driverne for utviklingen de siste årene er økt bruk av digitale kanaler og sosiale medier, behov for mer innholdsproduksjon, større medietrykk – og krav om universell utforming og klarspråk.
Sverige vil ha bedre oversikt
For svenske myndigheter er de årlige kostnadene for påvirkningskommunikasjon omtrent 1,5 milliarder svenske kroner, ifølge myndighetene selv.
Nå vil regjeringen ha svar på hvor mye – og hva slags – kommunikasjon det er hensiktsmessig at staten driver med.
I januar fikk 32 statlige etater beskjed om at de må redegjøre for både kostnader og prioriteringer knyttet til sin informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet.
– Det er alltid nyttig å diskutere hvor skattepengene gjør mest nytte og hvordan vi kan bruke statens ressurser på best mulig måte, sa Sveriges civilminister Erik Slottner da oppdraget ble offentliggjort i januar.
Dansk dobbeltmoral?
Også i Danmark har utviklingen skapt politisk temperatur – særlig fordi økningen skjer til tross for at toppolitikere i Danmark tidligere har signalisert at antallet kommunikasjonsstillinger i det offentlige burde ned.
Da Socialdemokratiet gikk til valg i 2019, uttalte både statsminister Mette Frederiksen og finansminister Nicolai Wammen at kommunikasjonsutdannede kunne «se seg om etter noe annet å gjøre».
Samtidig viser tallene at staten har hatt en kraftig vekst – mens kommunene har fått beskjed om å kutte. Flere danske ordførere fra både venstresiden og høyresiden har uttrykt frustrasjon over det de opplever som en dobbeltmoral fra regjeringen.
– Når man kommer med den slags utspill, er det kanskje fordi man kjenner utviklingen fra eget hus. Det viser tallene også: Antallet kommunikasjonsfolk i staten har nærmest eksplodert, sa KL-leder Martin Damm (V) til NB-Økonomi.
