Google-klage har ligget i sju år – Forbrukerrådet kaller det en krise
I dag er det sju år siden Forbrukerrådet klaget Google inn for ulovlig sporing. Fortsatt har det irske datatilsynet ikke fattet en beslutning.
27. november 2018 sendte Forbrukerrådet, sammen med forbrukerorganisasjoner i åtte andre europeiske land, inn en formell klage mot Google. Bakgrunnen var funn som viste at Android-brukere ble manipulert til å godta kontinuerlig sporing av bevegelsene sine.
Sju år senere har det irske datatilsynet, som fører tilsyn med Google i Europa, fortsatt ikke konkludert.
– Det sier alt, egentlig. Vi har levd et helt digitalt liv siden klagen ble sendt inn. At en så viktig sak kan bli liggende i sju år uten vedtak, er en krise – både for folk og for aktører som konkurrerer med Google, sier Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.
– Slipper unna
Klagen bygger på Forbrukerrådets rapport «Every Step You Take», som dokumenterte hvordan brukere gjennom misvisende design og masete grensesnitt ble manipulert til å godta sporing døgnet rundt.
Først i februar 2020 varslet det irske datatilsynet at de ville åpne en formell etterforskning. Siden den gang har det vært stille.
– Google slipper unna med det vi mener er helt åpenbare lovbrudd. At saken treneres i årevis, sier mye om hvor vanskelig det er å få gjennomslag mot de store teknologigigantene, sier Myrstad.
I 2022 klagde Forbrukerrådet Google inn på nytt, etter å ha avdekket at selskapet fortsatt dytter brukerne til å velge minst mulig personvern – blant annet ved å bruke uklart språk, skjulte valg og innstillinger som er vanskelige å finne.
Heller ikke denne klagen har foreløpig ført til noe vedtak.
Saftige bøter
Google har blitt etterforsket en rekke ganger i EU – og det har kostet.
I september i år ble Google ilagt en bot på 35 milliarder kroner av EU-kommisjonen, for misbruk av markedsmakt i annonsemarkedet.
Kommisjonen mener selskapet systematisk har favorisert egne annonsetjenester og svekket konkurransen i hele annonsekjeden. Google har varslet at de vil anke avgjørelsen.
Den hittil høyeste boten fra EU kom i 2018, da selskapet måtte betale 40 milliarder kroner for å ha brukt Android-operativsystemet til å stenge ute konkurrenter.