Retusjerte bilder: Nærmest fritt fram for å droppe regelverket
På litt over tre år har myndighetene bare gjennomført to tilsyn, men ingen har blitt straffet for å bryte regelverket. Forbrukertilsynet mener likevel regelverket virker prevantivt.
Publisert
Myndighetene har gjennomført bare to tilsyn på drøyt tre år siden innføringen av det nye regelverket for retusjert reklame. Ingen er straffet for brudd, men Forbrukertilsynet mener regelverket likevel har en forebyggende effekt.
Sommeren 2022 trådte et nytt regelverk i kraft. Det krever at all kommersiell bruk av bilder med selv minimale endringer må merkes tydelig som retusjert.
Regelverket pålegger influensere, reklamebyråer og andre å bruke et spesifikt merke når en persons kropp, størrelse eller hud er endret gjennom retusjering eller annen manipulering.
Hensikten er å øke bevisstheten hos forbrukerne, særlig barn og unge, om at reklamen ikke viser personer slik de ser ut i virkeligheten.
Forbrukertilsynet bekrefter overfor KOM24 at de har begrenset kunnskap om bransjens faktiske etterlevelse av kravene.
– Vi har ikke gjennomført kontrollaksjon på dette feltet enda, men det kan bli aktuelt senere, skriver Nina Elise Dietzel, underdirektør i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, til KOM24.
Dietzel påpeker at de observerer bruk av retusjert-merket, spesielt blant kosmetikkaktører og større kleskjeder.
– Influensere er underlagt kravet på samme måte som andre næringsdrivende, men vi har ikke undersøkt etterlevelsen her, bekrefter hun.
Per januar 2025 hadde Forbrukertilsynet gjennomført kun to tilsynssaker på to og et halvt år, hvor de vurderte konkrete tilfeller av mulige lovbrudd.
Disse sakene involverte TV 2, for en promoplakat for «Skal vi danse» som ble vurdert til ikke å være et lovbrudd, og Kicks, som tilsynet mente hadde brutt loven knyttet til merking i et magasin. Ingen sanksjoner ble ilagt.
Brudd på merkekravet kan medføre tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
– Dersom vi tar opp en sak, gir vi som oftest veiledning om regelverket, for å sørge for at næringsdrivende innretter seg fremover, skriver Dietzel.
Hun understreker viktigheten av sanksjonsmuligheter:
– At det finnes sanksjoner for lovbrudd er noe som virker preventivt, så dette mener vi er viktig.
Dietzel legger til:
– Selve merkekravet kan ha ført til at aktører i større grad unngår å retusjere reklamen, og heller viser personer slik de virkelig ser ut, men vi gjør ikke undersøkelser som kan si noe om dette.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
