ANFO advarer mot særnorske regler:
– Direkte konkurransehemmende
Forbrukerrådet gjentar kravet om forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Nå svarer Annonsørforeningen (ANFO) – og advarer mot særnorske regler som kan svekke norske aktørers konkurransekraft.
Publisert
– Nå må vi forby overvåkingsbasert reklame. Vi må forby manipulerende design. Og vi må regulere avhengighetsskapende mekanismer. Markedsføringspresset må ned, sa han, sa fagdirektør Finn Myrstad fra scenen på Forbrukerkonferansen forrige uke.
Han rettet kraftig kritikk mot reklamebransjen og teknologigigantene – og etterlyste politisk handling.
Forbrukerrådet har siden 2021 bedt om et generelt forbud, og peker på at Stortinget har fattet vedtak som regjeringen ikke har fulgt opp.
– Vanskelig å være uenig
Jan Morten Drange i ANFO var til stede under konferansen, og støtter mange av poengene som ble løftet.
– Det er vanskelig å være uenig i det han viser til, og de eksemplene han bruker. Skytset han retter, retter han jo mot reklamebransjen og teknologigigantene. Det ligger jo også et lovverk i bunn – dette er langt ifra et lovtomt område, sier Drange til KOM24.
Samtidig advarer han mot at lover uten konsekvenser ikke virker etter hensikten.
– Mitt inntrykk er at de aller fleste profesjonelle aktører, som de fleste i vår medlemsmasse kan kategoriseres som, oppfører seg svært ansvarlig. Så vil det alltid være en underskog av noen mindre profesjonelle aktører som tøyer grenser og utnytter de mulighetene som finnes.
Frykter konkurransevridning
Overvåkingsbasert reklame bygger på innsamling og sammenstilling av store mengder persondata, som brukes til å målrette annonser. Forbrukerrådet mener dette gjør forbrukere sårbare for manipulasjon, diskriminering og personvernbrudd.
ANFO har tidligere tatt til orde for at et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring går for langt.
– Markedsførere og annonsører er svært tilpasningsdyktige. Hvilket betyr at man raskt justerer seg til ny praksis og nye lovverk – også til reguleringer i form av nye regler og eventuelle forbud, sier Drange.
Men han understreker én viktig forutsetning:
– Lik og rettferdig praksis for alle vil være avgjørende. Det må også gjelde for utenlandske aktører. Særnorske regler kan være direkte konkurransehemmende for norske aktører om utenlandske aktører fortsatt kan gjøre akkurat som de vil, sier Drange.
I tidligere uttalelser har ANFO vært tydelige på at dette er en utfordring som må løses globalt, ikke nasjonalt.
De har også uttrykt skepsis til særnorske forbud, og mener eksisterende EU-reguleringer som GDPR og DSA gir nok verktøy så lenge de håndheves skikkelig.
Stortinget har bedt om forbud
Stortinget har nå vedtatt to ganger at regjeringen bør utrede et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring – først i 2022, og igjen i år.
Så langt har regjeringen ikke fulgt opp.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) viser til at EUs forordning om digitale tjenester (DSA) allerede vil innføre forbud mot atferdsbasert reklame rettet mot barn, og mot bruk av sensitive personopplysninger som helse, religion og seksuell orientering i markedsføring.
Forbrukerrådet mener det ikke er tilstrekkelig.
– Det er ikke det vi har bedt om. Vi har bedt om et generelt forbud. Det har ikke blitt utredet, og det bryter med både Stortingets og Personvernkommisjonens anbefalinger, sa Finn Myrstad i Forbrukerrådet til KOM24 tidligere denne uken.
