Ut mot departementets reklameforbud-påstand: – Dette er dårlig arbeid

Nylig uttalte statssekretær Usman Ahmad Mushtaq til KOM24 at de har opplevd flere aktører i næringslivet som «systematisk motvillige» til det nye reklameforbudet de har innført.

Forbudet gjelder for markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Nå har KOM24 tatt en runde med ulike organisasjoner for å høre hva de mener om Mushtaqs uttalelser.

– Vanskelig å forstå

Petter Haas Brubakk er administrerende direktør i NHO Mat og drikke, og har lenge vært kritisk til regjeringens forbud.

– Intervjuet med statssekretæren bekrefter det vi har sagt lenge. Dette er blitt til en polemikk fremfor at vi ha funnet en løsning som alle kunne leve med, sier Brubakk til KOM24.

Han mener den tidligere ordningen med Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU) fungerte godt, og at de heller burde sett på muligheter for å forbedre den.

– Det var mangler med MFU, og åpenbart ting som kunne vært bedre. Men det er det samme med denne forskriften, der vi sikkert kan si det samme om ti år.

Han har stått i spissen for reklameforbudet: – Har opplevd systematisk motvillighet fra bransjen

Brubakk mener regjeringens håndtering av saken har skapt konflikt av to grunner.

– Den ene er at barn defineres som alle opp til 18 år, uten noen skjønnsmessig vurdering. En sjuåring blir da det samme som en 17-åring. For det andre blir også markedsføring rettet mot voksne forbudt, hvis produktet også kan være interessant for barn. 

– Pølser til 17. mai kan være forbudt å reklamere for, men ikke lørdagsgodt. Det hele er veldig vanskelig å forstå, sier Brubakk.

Når det gjelder beskyldningen om at næringslivet har vært motvillig, svarer han følgende:

– Vi vil alltid være motvillig til dårlige reguleringer, og dette er et dårlig arbeid. Men vi er ikke motvillig til å beskytte barn mot markedsføring, som er det vi har drevet med i MFU i over ti år.

KOM24 har forelagt all kritikken som kommer fram i denne saken for Helsedepartementet og Usman Ahmad Mushtaq. De svarer at de anser kritikken for å være den samme som Usman snakket om i intervjuet med KOM24, og viser til det han sier der.

– Lobbying er legitimt

Mushtaq uttalte også at han mener debatten rundt forbudet har vært preget av at motparten deres har tatt opp «banale eksempler for å latterliggjøre forskriften». Ett av eksemplene hans var debatten om makrell i tomat, som nettopp Brubakk tok opp i VG.

– Jeg mener at de har bagatellisert innvendinger til forskriften, og tatt for lett på at lovgivning med straffansvar skal ha et høyt presisjonsnivå slik at det ikke er vanskelig å forstå hva som er forbudt. Jeg mener også at de har overdrevet eksemplene sine på brudd på MFU sitt regelverk.

Mushtaq sa videre at han regnet med bransjeaktørene har brukt en del ressurser på å motvirke forbudet.

– Hva tenker du om den uttalelsen?

– Jeg vet ikke om han mener det er noe i veien med å bruke ressurser på å gi ordentlige høringsuttalelser til departementets forslag. Eller at vi synes det er feil å gi straff for å bruke forskriften. Vi har brukt de demokratiske mulighetene vi har, og lobbying er legitimt i Norge, sier Brubakk.

ANFO er uenig

Prosjektdirektør i ANFO, Jan Morten Drange, skriver i en e-post at dette ikke er første gang departementet har kalt næringslivsaktørene motvillig i denne saken.

ANFO er en interesseorganisasjonen for annonsører og markedsførere.

– Men det stemmer ikke. Våre medlemmer og de vi har vært i kontakt med er ikke mot regulering på dette området. Tvert imot, selvregulering eller offentlig regulering kan være gode virkemidler for å skape et felles rammeverk og like vilkår for næringsdrivende, skriver Drange. 

Han mener at næringslivet har problematisert at regelverket ikke rammer innenlandske og utenlandske aktører på samme måte. 

– Det er store uklarheter, som til dels også virker mot sin hensikt ved å ramme arenaer som er positive for barns fysiske og psykiske helse, samt at regelverket i stor grad også mangler insentiver for produsentene til å innovere i sunnere retning. Det er beklagelig at departementet bygger opp et narrativ hvor det er myndighetene mot næringslivet, for det stemmer ikke med realitetene i denne saken.

ANFO mener at næringslivet i stor grad har innrettet seg etter MFU, men at dialogen med myndighetene i praksis har stoppet opp. De advarer om at dagens regelverk er uklart og ressurskrevende å håndheve.

Nødvendig med makrell

– Hvordan har dere opplevd debatten?

– Dialogen har stort sett vært helt grei. Likevel sitter nok næringslivet igjen med et inntrykk av at departementet skulle ha dette på plass uansett. 

– Alle argumenter og spørsmål fra næringslivet har fra departementet blitt møtt med at næringslivet ikke vil reguleres, fremfor faktisk å reflektere over og svare på spørsmålene, skriver Drange.

Når det gjelder påstanden fra Mushtaq om «banale eksempler», skriver han at det har vært nødvendig med noen «ekstreme» eksempler på utslag av forskriften for at næringslivet skal komme fram med sine synspunkter.

– Vi noterer oss at statssekretæren igjen trekker fram «makrell i tomat»-eksempelet, selv om han vet at det utvilsomt lå innenfor Helsedirektoratets definisjon av «søte pålegg», før det ble klargjort at det ikke var ment å falle innenfor, nettopp etter innspill fra næringslivet. Vi kunne nok ønsket oss en debatt hvor også myndighetene var mer fokusert på hva som ble sagt, fremfor hvem som sier det.

Blitt tydeligere

Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, skriver at de, på vegne av dagligvarekjedene, har holdt seg seriøst til den offentlige høringen og gitt tydelige innspill til forskriften og veilederen.

– Når Helsedirektoratet har valgt å ta til følge svært mange av våre innspill, viser det at de opprinnelige forslagene hadde svakheter. Noen av disse svakhetene ble også påpekt av lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Derfor stiller vi oss undrende til at statssekretæren omtaler bransjen som «systematisk motvillig», skriver Bendik Solum Whist i en e-post.

Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Han skriver videre at bransjen er opptatt av å følge regelverket, og at det derfor er viktig at reglene er klare nok.

– Med bransjens innspill har det nye regelverket blitt vesentlig tydeligere enn det som først ble sendt på høring, og det håper jeg statssekretæren anerkjenner og setter pris på, avslutter Whist.

KOM24 har også spurt om en kommentar fra Kreativt Forum og Sponsor- og Eventforeningen. De har ikke svart.

Kritisk til lovforslag: – Kan føre til økonomiske tap for bransjen