I år må studentene selv finne praksisplass
Tidligere var det høgskulen som ordnet kontakten med virksomheter. Nå må PR- og kommunikasjonsstudentene i Volda ut og selge seg selv.
Publisert
For første gang må studentene selv skaffe praksisplass.
Det gjelder bachelorstudentene i PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda, som nå tester en ny praksismodell.
– Dette har vi som en prøveordning, delvis på grunn av tilbakemeldinger fra tidligere studentkull. Så langt ser det ut til at det fungerer fint, sier instituttleder Jens Standal Groven til KOM24.
Tidligere tok fagmiljøet seg av kontakten med virksomheter. Nå må studentene selv skrive søknader, ta kontakt og forhandle fram egne avtaler
For å støtte opp under dette, har høgskulen styrket undervisningen i CV- og søknadsskriving og justert emneplanene.
– Disse to ulike måtene å gjøre dette på har begge sine fordeler og ulemper. Vi vil evaluere ordningen når vårens eksterne praksis er avsluttet i løpet av mars måned, sier Groven.
Privat sektor tar flest
Totalt er 35 studenter ute i praksis denne våren.
Ifølge høgskulen er 51 prosent plassert i private virksomheter, mens 40 prosent er i offentlig sektor – inkludert kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Tre studenter har fått plass i ideelle eller frivillige organisasjoner.
– Vi har over mange år hatt veldig gode erfaringer med å koble utdanningen med praksis. Vi vil berømme praksisplassene som bidrar til å gjøre studiet relevant for arbeidslivet, sier Groven.
Høgskulen har kommet fram til at praksisperioden bør vare i åtte til ti uker for at både studenten og virksomheten skal få godt utbytte.
Tilgangen på praksisplasser ser ut til å være i bedring, særlig i regionen.
– Vi har sett en utvikling der det har blitt flere praksisplasser her i Møre og Romsdal. I vår har vi rundt ti studenter plassert regionalt, sier Groven.
Han understreker at det varierer fra år til år hvor lett det er å finne plass, men at arbeidslivet generelt viser stor interesse for å ta imot studenter.
– Dette er noe vi og studentene setter stor pris på. I evalueringene av bachelorgraden trekkes praksis fram som et stort pluss, sier han.
Praksisordningen gir ikke bare erfaring for studentene – den brukes også aktivt i undervisning og forskning. Flere av faglærerne bruker praksis som utgangspunkt for forskningsarbeid, og erfaringene hentes inn i klasserommet.
– Det er selvsagt utfordrende å alltid ligge tett på arbeidslivets behov, men gjennom utplasseringen får både vi i lærerstaben og studentene verdifull innsikt i hvilke krav ulike deler av arbeidslivet stiller, sier Groven.
Etter praksisperioden deler studentene erfaringene sine med første- og andreårsstudenter i en felles oppsummering.
Tar praksis på alvor
Groven mener den viktigste verdien for studentene er møtet med virkeligheten.
– Den største verdien studenten får ut av ekstern praksis er rett og slett den direkte erfaringen i et aktivt arbeidsliv. Vi vil heller ikke undervurdere den effekten det har på egeninnsatsen deres, når de vet at de skal ut i arbeidslivet, sier han.
– Studentene tar dette veldig seriøst og legger mye arbeid i å undersøke ulike virksomheter og tenke over egne ferdigheter.
Førstelektor Kristian Fuglseth mener praksisperioden er avgjørende for å forberede studentene på et arbeidsliv i stadig endring.
– En av de største verdiene for studentene er å trene ferdighetene sine i et arbeidsliv i rask endring. Nettverksbygging og kontakt med arbeidslivet de snart skal inn i, er viktig, sier han.
Han beskriver praksis som de siste trinnene i en kompetansestige.
– Studentene skal bli allsidige og klare for det uforutsigbare. De må bli bevisste på egne styrker og svakheter, hvilke forventninger de gir, og hvordan de kan være lærevillige og nysgjerrige.
Og det er nettopp det arbeidslivet forventer, mener han.
– De vil ha lærevillige kandidater som er lyttende og åpne for gode råd – ikke verdensmestere fra første dag. Da brenner de seg fort, sier Fuglseth.
