– Vi har ikke tid til misforståelser i klimaarbeidet

(Arendal): – Vi har ikke tid til misforståelser når det gjelder klima og bærekraft, sa Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge.

Han pekte på at begreper som «sirkulær økonomi», «netto null» og «økodesign» kan ha hundrevis av definisjoner, og at uklart språk kan bremse viktige prosesser.

Vil standardisere klimaspråket

På arrangementet «Grønn, klimasmart og sirkulær – ord uten innhold?», arrangert av Språkrådet, Skift og Standard Norge, ble språkets rolle i klimaarbeidet satt under lupen. 

Standard Norge har bygget opp en åpen database med rundt 30.000 fagtermer på bokmål og nynorsk.

– Det handler om mer enn språkpolitikk, det handler om forståelse. Hvis folk snakker forbi hverandre, stopper prosessene opp, sa Mehus.

Språkrådet-direktør Åse Wetås mener at felles, presise termer er avgjørende – spesielt i et politisert felt som klima og miljø.

– Uten et felles språk blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å løse oppgavene som ligger foran oss, sa hun.

Hun advarte mot at uklart språk kan føre til mistenksomhet og polarisering:

– Språket på dette området kan fort bli politisert og betent. Da er det ekstra viktig at vi har systematiske, omforente termer som kan være nøytrale, tillitvekkende og felles, sa Wetås.

Klimabegreper i stadig endring

Marita Kristiansen, leder for det nasjonale forskningssenteret for fagspråk ved Universitetet i Bergen, viste hvordan betydningen av klimarelaterte ord stadig endrer seg.

– «Klimarisiko» har gått fra å handle om fysiske konsekvenser av klimaendringer til også å omfatte risiko for økonomiske og regulatoriske endringer, sa hun.

Fra 1. september starter senteret et forskningsprosjekt om hvordan norsk fagspråk påvirkes når nye, engelskspråklige uttrykk tas inn i klimadebatten.

– Nye faguttrykk må oversettes og reartikuleres i en norsk kontekst, sa hun, og annonserte at Standard Norges termbase nå er integrert i Termportalen.

Kristiansen viste til en modell for «det fagspråklige kretsløpet», der begreper utvikles i fagmiljøer, tilpasses i undervisning og forskning, og brukes i arbeidslivet.

– Et godt kretsløp sikrer at språket forblir relevant, presist og forståelig for alle som skal kommunisere om feltet. Uten et slikt felles fagspråk blir det vanskelig å vite om vi snakker om det samme, å ta politiske beslutninger eller å delta i samfunnsdebatten, sa hun.

Klimaspråket mister unge

Sivert Leirbakk, sentralstyremedlem i Unge Høyre, mener komplisert språk gjør at mange unge faller av klimadebatten.

– Det er så store ord. Enten blir debatten for komplisert, eller så forenkler man den for mye. Da ender mange opp med å ikke ville involvere seg, sa han.

Han tror interessen fortsatt er der, men at andre kriser har tatt mer plass.

– Økonomien er vanskeligere, strømregningene har økt, vi har krig i Europa og hatt en pandemi. Da er det naturlig at folk også har andre ting som er viktige.

Leirbakk mener politikere må gjøre klimabudskapet enklere:

– Mange forstår ikke nødvendigvis konsepter som bærekraft, grønn omstilling eller sirkulær økonomi uten en aktiv interesse. Språket må være enklere, og intensjonen i lovverket må komme tydelig fram.

Tilpass språk til målgruppen

Miljødirektør Hilde Singsaas understreket at valg av begreper må tilpasses mottakeren.

– Når vi tar beslutninger som berører innbyggere, må vi bruke termer folk forstår, sa hun.

Hun begynte som miljødirektør i mars og opplever at overgangen til et nytt fagfelt har gjort henne mer bevisst på språk.

– Nå blir jeg stadig minnet om at ord kan være uklare for dem utenfor fagmiljøet. Det gjør at jeg prøver å bruke ord som er lette å forstå – også for dem som ikke jobber med dette til daglig, sa Singsaas.

Blandet omdømme

Helge Jordheim, leder for det nye Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo, mener ord kan mobilisere, men også ekskludere.

Han kom inn i bærekraftsfeltet gjennom studier av begreper som «stat», «krise», «antroposen» og «bærekraft», og har nå fått ansvar for å forvalte begrepet «global bærekraft».

– Det føles som en vill erfaring, for begrepet bærer på folks forventninger, skuffelser og utålmodighet, sa han.

Ifølge Jordheim har stemningen rundt bærekraft endret seg:

– For ti år siden var følelsene stort sett positive. Nå er de mer blandede, fordi mange er skuffet over ikke realiserte forhåpninger. Det gjør det vitenskapelige ansvaret for begrepet både viktig og alvorlig.

Wetås avsluttet med å minne om at fagmiljøene må forvalte terminologien.

– I terminologien skal ett ord bare bety én ting, og alle må være enige om det. Når alle bruker de samme termene og forstår det samme, øker sjansen for at jobben faktisk blir gjort, sa hun.

Havner på bunn i omdømmeundersøkelse: – Det gjør ikke godt