Morrow-konkursen:
Tidligere styreleder Ann Christin Andersen forteller om en konkurs planlagt ned til minuttene, ansatte som ville rekke hjem før pressen kom og frustrasjonen over dekningen som fulgte.
(Arendalsuka): – De ansatte hadde bedt oss om én ting: Kan vi få vite det før pressemeldingen går ut?
Det fortalte Ann Christin Andersen, som var styreleder i Morrow Batteries da batteriselskapet gikk konkurs 6. mai.
Da styret innså at løpet var kjørt, ble kommunikasjonen planlagt ned til minuttene. De ansatte skulle få beskjeden først, og rekke å forlate fabrikken før journalistene kom.
– De ville gjerne gå hjem. De sa: «Jeg vil ikke ha bilde av meg selv tårevåt på vei ut av fabrikken».
Morrow begjærte oppbud etter at forsøkene på å hente ny kapital og få inn en industriell investor ikke førte fram. Konkursen rammet 210 ansatte.
Andersen fortalte at konkurs lenge hadde vært ett av flere mulige utfall. Da hun kom inn som styreleder, var selskapet midt i kapitalinnhentingen.
– Allerede da visste vi at det måtte kapital inn dersom vi skulle klare å skalere.
Mot slutten av 2025 ble strategien lagt om.
Lars Christian Bacher gikk av som toppsjef, grunnlegger Jon Fold von Bülow tok over som fungerende administrerende direktør, og Andersen gikk inn i en mer aktiv rolle som arbeidende styreleder.
Hun mente fortsatt at selskapet kunne lykkes, men styret måtte samtidig gjøre seg klart for det motsatte.
Morrow hadde lenge vært gjenstand for stor offentlig og politisk oppmerksomhet, og Andersen beskrev medietrykket som svært intenst.
– Vi hadde medier som campet ute på parkeringsplassen, sa hun.
Det gjorde kommunikasjon til en del av selve konkursberedskapen.
Selskapet hentet inn juridisk bistand. På kommunikasjonssiden ble Trond Sundnes i First House koblet på. Det var også Sundnes som intervjuet Andersen på scenen i Arendal.
Internt ønsket ledelsen å være så åpne som mulig med de ansatte.
– Du kan ikke sette deg på din høye hest. De ansatte fortjener å få så mye informasjon som du kan gi dem.
Det ble holdt hyppige allmøter. Ett spørsmål kom igjen og igjen: Når går vi tom for penger?
Det kunne styret ikke svare konkret på.
Ifølge Andersen handlet det ikke om å holde de ansatte utenfor, men om å skjerme dem fra informasjon som kunne sette dem i en vanskelig situasjon dersom de ble stoppet av journalister.
– Det er de ansatte som møter journalisten på Kiwi. Da må de være forberedt på hva de kan si.
Da styret besluttet å begjære oppbud, hadde Morrow en minutt-for-minutt-plan for å sikre at de ansatte fikk beskjeden og rakk å komme seg hjem før pressen ankom.
– Det var godt å være forberedt. Jeg tror de ansatte følte seg godt ivaretatt, selv om dette selvfølgelig ikke var utfallet noen ønsket.
Da konkursen var kunngjort, var Andersens styrelederrolle over. Boet tok over selskapet, og hun valgte selv å ikke kommentere mediedekningen som fulgte.
Det beskriver hun som frustrerende.
– Vi hadde gjort en kjempejobb med å forberede oss og hadde en tydelig pressemelding. Likevel kom det oppslag hvor vi satt og lurte på: «Hvor i all verden kommer dette fra?»
Andersen mener deler av omtalen bygget på det hun kaller «alternative fakta».
– Det dreide seg mye om hvor mye penger som var gått inn i Morrow, og hvor pengene hadde tatt veien. Men det var jo bare å lese pressemeldingen, så fant man ut av det.
Dagen etter konkursen skrev E24 at Morrow-konsernet hadde gjeld på over 2,2 milliarder kroner, og at Innovasjon Norge var største kreditor med rundt én milliard. Finansavisen beregnet først at minst 2,6 milliarder kroner i offentlige midler var gått inn i satsingen.
Frp-leder Sylvi Listhaug kalte konkursen en «skandale» og krevde svar på hvor mye fellesskapet ville tape
Samtidig oppsto det en komplikasjon for Morrows egen kommunikasjon.
I konkursmeldingen oppga selskapet et lavere beløp for hvor mye som var trukket på lån fra Innovasjon Norge enn det som senere kom fram, og Finansavisens anslag over offentlig pengebruk ble økt fra 2,6 til 3,4 milliarder kroner.
På spørsmål om hva hun ville gjort annerledes, landet Andersen nettopp på selskapets egen kommunikasjon.
– Kanskje skulle vi brukt enda mer tid på å tenke gjennom hva en pressemelding egentlig forteller. Man skal ikke undervurdere medieverdenen vi lever i, med sosiale medier og det jeg vil kalle alternative fakta.
Konkursboet er fortsatt ikke ferdigbehandlet. I august holder Innovasjon Norge fabrikken i gang mens det arbeides med å finne ny eier. Teknisk Ukeblad skrev 5. august at amerikanske Lyten ligger an til å overta konkursboet.
