Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, mener nye funn om unges bruk av sosiale medier må få konsekvenser for reguleringen av teknologiplattformene.

Medietilsynet:

Krever strengere regulering etter nye funn om unges SoMe-bruk

Funksjoner og design i sosiale medier bidrar til hyppig bruk, avhengighetsfølelse og søvnmangel blant unge. Det viser en ny rapport fra Medietilsynet, som nå tar til orde for strengere regulering av teknologiplattformene.

Publisert

Rapporten «Fanget i feeden» publiseres i forbindelse med Safer Internet Day, og bygger på tall fra undersøkelsen Barn og medier 2026, dybdeintervjuer med ungdom og analyse av aktivitetsdata fra 17 ungdommers feeder på Snapchat og TikTok. 

– Funnene peker tydelig i samme retning: Ulike designgrep i appene bidrar til hyppig og omfattende bruk, noe som gjør egenregulering krevende, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. 

Hun mener funnene må få konsekvenser for regulering og ansvarliggjøring av de store teknologiplattformene.

Hundrevis av videoer – hver dag

Ifølge rapporten ser ungdommene mellom 200 og 400 korte videoer på TikTok på aktive dager. En typisk dag består av 15–20 korte økter, med åtte til tolv minutters pause mellom hver.

Nær én av tre ungdommer oppgir at bruken går utover søvnen, ifølge Barn og medier 2026.

– Funnene tyder på at designgrep i appene bidrar til bruksmønstre som ligner avhengighet. De unge mister på mange måter råderetten over egen tid. Hvordan og hvor mye barn og unge bruker sosiale medier handler ikke bare om individuelle valg, men henger tett sammen med hvordan tjenestene er utformet for å holde på deres oppmerksomhet, sier Velsand.

Moderat nedgang blant de yngste

Samtidig viser nye tall for første gang en moderat nedgang i bruk blant de yngste.

87 prosent av ni- og tiåringene har egen mobiltelefon, ned fra 93 prosent i 2024. 51 prosent av ni- og tiåringene og 74 prosent av elleve- og tolvåringene bruker sosiale medier, mot henholdsvis 57 og 82 prosent i 2024.

Når ungdom blir 13–14 år, er tilnærmet alle på sosiale medier.

– Nedgangen blant de yngste kan tyde på at tiltak for mobilfri skole, arbeid for å lovfeste høyere aldersgrenser i sosiale medier og tydeligere råd fra myndighetene har bidratt til økt bevissthet hos foreldre. Samtidig er det fortsatt en høy andel blant de yngste som bruker sosiale medier, sett i lys av at dagens aldersgrense er 13 år, sier Velsand.

Frykter «snikSoMefisering»

Selv om andelen på tradisjonelle sosiale medier går noe ned blant de yngste, er Medietilsynet bekymret for at bruken flyttes til andre plattformer.

Blant ni- og tiåringer bruker 80 prosent spillplattformen Roblox og 71 prosent videoplattformen YouTube. Ifølge rapporten har disse tjenestene flere av de samme funksjonene som sosiale medier, blant annet personaliserte strømmer, sosial interaksjon og design uten tydelige stoppunkter.

– Denne utviklingen dokumenterer hvorfor det er viktig at regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan ha skadevirkninger for barn og unge. Det holder ikke å ta utgangspunkt i en definisjon av hva som tradisjonelt har vært regnet som sosiale medier, sier Velsand.

Hun viser til at tilsynet tidligere har tatt til orde for det samme i høringsuttalelsen til lov om aldersgrenser i sosiale medier.

– Skal barn beskyttes effektivt, må reguleringen først og fremst rette seg mot aktørene som former bruken. Det må etableres tydelige rammer for hvilke mekanismer som er akseptable i tjenester barn kan bruke. Ansvaret kan ikke legges bare på brukerne som forsøker å leve med disse tjenestene, sier Velsand.

Sosiale medier som sosial infrastruktur

Rapporten dokumenterer samtidig at sosiale medier er sentrale arenaer for sosial deltakelse blant unge. For mange handler det om å være tilgjengelig i den digitale infrastrukturen ungdomslivet organiseres gjennom.

Ungdommene som er intervjuet, beskriver at det kan oppleves risikabelt å ikke være «på» ofte nok, fordi de da kan miste oversikt over hva venner gjør.

– At sosiale medier oppleves så viktige for ungdommers sosiale deltakelse og tilhørighet, illustrerer betydningen av å utvikle treffsikre tiltak, der begrensninger overfor barn og unge er forholdsmessige. Barn har grunnleggende rett til informasjon og deltakelse, men de skal også beskyttes mot skadelig påvirkning. Dette medfører krevende, men viktige avveininger, sier Velsand.

Powered by Labrador CMS