Marte Stangeset, Ragnhild Dåflot Olsen og Kari Ulveset fra Haukeland Universitetssjukehus samt prosjektleder fra NRK, Ingrid Olderbakk (nærmest). Stemningen på scenen var bedre enn bildet gir inntrykk av.

«Barnesykehuset» ble en TV-suksess – men krevde ekstremt mye kommunikasjon

– Hele prosessen ble brukt til å styrke vår egen organisasjon og øke kunnskapen om sykehuset.

Publisert Sist oppdatert

(Kulturhuset, Bergen): – Kommunikasjonsavdelingen hadde ansvaret for å ivareta våre ansatte. Vi var i kontakt med rundt 300 personer, alt fra leger og sykepleiere til ansatte som bare passerte kameraet i gangen. Alle fikk se gjennom materialet før publisering, for å sikre at de følte seg trygge og at framstillingen var faglig korrekt, sier Marte Stangenes, kommunikasjonsrådgiver i Helse Bergen.

– Detektivprosjekt

TV-serien Barnesykehuset har blitt en suksess for NRK med over 700.000 seere per episode og en gjennomføringsgrad som viser at ni av ti som ser serien, følger alle episodene.

Onsdag vant de pris for sitt gode kommunikasjonsarbeid.

Kommunikasjonsavdelingen på sykehuset har lagt ned et enormt arbeid for å realisere prosjektet.

– Det krevde et omfattende arbeid, nærmest som et detektivprosjekt. Ingen skal på TV uten å ha gitt tydelig samtykke. Vi gikk også gjennom ferdigklippede episoder for å avdekke eventuelle brudd på personvern, som da bilder fra laboratoriet viste reagensglass med navn og fødselsnummer. Det ble sensurert før sending, forteller hun.

Her viste det seg at det var noen som allerede hadde tenkt. For dette var fiktive navn og fødselsnummer som den ansatte ved laboratoriet hadde klistret på i forkant. Likevel måtte det sensureres.

De snakket om serien på et arrangement i regi av Kommunikasjonsforeningen Vestland.

Mens NRK utviklet serien, jobbet man internt med å bygge organisasjonen, strukturene og tryggheten som måtte til for å si ja til et så krevende prosjekt, midt blant de mest sårbare pasientene.

Sykehuset etablerte en styringsgruppe for å forankre beslutningene og NRK laget en pilotepisode. Der testet man alt fra opptak på poliklinikk til hvordan man håndterer uforutsette hendelser, som da en trillingsfødsel plutselig oppsto.

– Vi lærte underveis, blant annet at vi måtte ha bedre rutiner for samtykke og varsling, sier Kari Ulveseth, kommunikasjonsrådgiver i Helse Bergen.

Strategisk tiltak

– Hele prosessen ble brukt til å styrke vår egen organisasjon og øke kunnskapen om sykehuset. Et viktig mål var å vise hvordan ansatte faktisk jobber – og øke tilliten til prioriteringene og dilemmaene i helsevesenet. Samtidig så vi dette som et strategisk tiltak for rekruttering: å vise fram bredden i arbeidsplassen, forteller hun.

Dette var ikke et prosjekt bare for kommunikasjonsavdelingen, men for hele sykehuset. Derfor ble det laget en egen temaside på intranettet og man publiserte jevnlige nyheter.

– Det viktigste virkemiddelet var likevel møter: informasjonsmøter på alle involverte avdelinger, personalmøter, overleveringsmøter og orienteringer for foretaksledelsen. Det ble også holdt egne samtaler med hovedpersonene i serien og deres ledere for å gå gjennom rammer og retningslinjer, sier Ragnhild Dårflot Olsen, nestleder i kommunikasjonsavdelingen Helse Bergen.

Ingrid Olderbakk, prosjektleder i NRK Vestland, forteller om et omfattende samarbeid, som til tider har vært svært krevende.

Kom.avdelingen blandet seg inn

– Det har vært utfordrende. Det viktigste har vært å ta ting opp raskt når det har knirket. Samtykkeregimet og godkjenningsrundene har vært de mest tidkrevende delene, forteller hun.

NRK forsøkte i en episode å bygge dramatikk rundt en pasients synkende puls i forbindelse med en operasjon. Det hele ble brukt som en «cliffhanger». Både kommunikasjonsavdelingen og fagmiljøet reagerte på dette, og det endte med et kompromiss, hvor man ser pulsen til pasienten stiger.

Begrunnelsen til kommunikasjonsfolkene var at de ikke ønsket å skape unødig uro rundt barn og narkose.

– Det var nok et punkt der NRK skjønte hvor krevende dette kunne bli. Etter det har dialogen fungert godt, og vi har hatt lite friksjon, sier Stangenes.

Man har ikke målt hvilken effekt denne serien har hatt.

– Men evalueringene viser at serien har skapt stolthet internt, økt tillit blant pasienter og pårørende, og bidratt til bedre rekruttering i flere avdelinger, sier Dårflot Olsen.

Høsten 2026 kommer det en ny sesong av serien.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS