Pandemien har gjort at kommunikasjonen i Bergen kommune går raskere

Lørdag 12. februar åpnet Norge mer eller mindre opp igjen for fullt. I den anledning har KOM24 snakket med flere kommuner. I denne serien ønsker vi å kartlegge hva de som jobber med kommunikasjon fra kommunalt hold sitter igjen med etter nesten to år med pandemi.

Hvordan har viktig informasjon blitt videreført til innbyggerne, og hvilke kanaler har de benyttet seg av for å nå flest mulig? Og hvordan har de jobbet for å skape forståelse for tiltakene?

Raskt ute med informasjon

Vi har snakket med kommunikasjonsdirektør i Bergen kommune, Eva Hille. For deres del har det vært en utfordring å alltid være tidlig ut med informasjon, sier hun.

– Det har vært vanskelig å hele tiden være i forkant, noe som også har vært veldig viktig. I tillegg må vi sette oss inn i situasjonen til de som er i målgruppen. Hva tenker de nå, og hvilke spørsmål har de? Hvilken informasjon har de bruk for akkurat nå? Endringer har skjedd raskt, og derfor har det vært en fordel å være tidlig ute og vite hva vi skal planlegge for.

I denne sammenheng har dialogen med offentlige myndigheter vært avgjørende. Slik har de kunnet formidle retningslinjer og tiltak som gjelder på nasjonalt nivå ganske raskt.

– Vi har stort sett opplevd å få et forvarsel når det gjelder nasjonale tiltak. Det har likevel vært en krevende kommunikasjonsjobb når alt må skje så fort. Det er utfordrende å kommunisere med et klart språk, og gjøre ting enkelt. Innbyggerne må forstå hva som gjelder til enhver tid. Dette har vært viktig informasjon, siden det har handlet om liv og helse.

Har mottatt tilbakemeldinger underveis

I Bergen har de jobbet med både illustrasjoner, tekst, bilder, video og andre virkemidler for å nå ut med beskjeder. De har også mottatt tilbakemeldinger fra innbyggerne som de hele tiden har forsøkt å se nøye på.

– Hovedkanalen er nettsiden til kommunen, og her har folk hatt mulighet til å melde tilbake dersom det er noe de ikke forstår. «Hva mener dere med dette?» eller «Dette var ikke så enkelt å forstå», har de for eksempel sagt. Da har vi justert fortløpende.

Noe av det som Hille og kommunikasjonsavdelingen i Bergen tar med seg videre, er kontakten med de flerkulturelle miljøene.

– Det har vært en veldig nyttig erfaring med tanke på det å nå helt fram til målgruppen, og da spesielt til de som ikke snakker så godt norsk. Vi har jobbet med tillitspersoner i disse miljøene, og fått råd fra de om hvordan vi kan kommunisere på best mulig vis. De blir på mange måter ambassadører for informasjonen som kommer fra oss. I tillegg har sosiale medier vært et nyttig virkemiddel, også ut mot disse gruppene. Så vi har lært mye om akkurat dette, og det skal vi ta med oss framover.

Kva eg lærde av å byrje som kommunikasjons­rådgjevar i ei sosialt isolert tid

Måtte forklare tiltakene

Med inngripende tiltak vil også folk ha meninger om det de blir påført. Noen synes de er for milde, mens andre kanskje mener at noe er for strengt, forteller Hille. Dette har de også jobbet med.

– En måte å bygge tillit er rett og slett å ta innbyggerne på alvor, og lytte til tilbakemeldingene som kommer. Så må man følge dem opp med en gang, slik at de ser at vi tar dem på alvor. Flere ganger har vi forsøkt å forklare årsakene til at vi har innført strenge regler, og der tror jeg også politikerne har vært flinke.

Nå vil de forhåpentligvis gå inn i en mer normal hverdag uten pandemi. Men Hille sier at de tar med seg flere erfaringer fra de to årene som har gått.

– Vi har lært mye av innbyggerne og målgruppene våre, spesielt når det kommer til hvordan vi skal kommunisere med et klart språk. I tillegg har vi fått på plass en rutine for tegnspråk, slik at vi også har tegnspråktolk under pressekonferanser. Så vi har mange gode relasjoner som vi ønsker å bygge videre på.

Mener det ble for mye «massekommunikasjon» om korona