MENINGER:
Krisekommunikasjon er et viktig tema. Det blir veldig synlig når man ikke får det til
«Hvis du selv mener at du har en god sak, da skal du ikke se ut som om du selv mener du har en dårlig sak», skriver Bjørn Olav Lyster.
Krisekommunikasjon er et viktig og interessant tema, og det blir veldig synlig når man ikke får det til. Dårlig kommunikasjon har jo en lei tendens til å gjøre krisen verre, ikke minst når krisen er en såkalt omdømmekrise.
Debatten på NRK torsdag 9. oktober er et studium verdt. Se sendingen hvis du ikke har sett den, og tenk etterpå over hvilke svar og argumenter du ikke fikk. Temaet var lederlønninger i de regionale helseforetakene, særlig i Helse Nord.
Blant det du ikke fikk svar på, var selve kjernespørsmålet, det vil si konkret hvorfor direktør Marit Lind og kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal hadde fått så høye lønninger.
Var det ut fra en slags rettferdighetsbetraktninger hvor Helse Nord tenkte at dette var hva de fortjente? Eller var det rene markedsbetraktninger hvor Lind og Hannisdal ellers ikke ville tatt jobbene sine og hvor andre like gode kandidater ville kostet minst like mye?
De var så vidt innom at det er ekstra dyrt å få en god nok kommunikasjonsjonsdirektør til Nord-Norge fordi alle de flinkeste folka tydeligvis bor sørpå, men de hadde ikke engang prøvd ved å lyse ut stillingen før vikaren Hannisdal fikk et så kontroversielt godt tilbud om å bli fast ansatt.
Hvis svaret ville vært at både Lind, Hannisdal og stort sett alle andre like kompetente direktører og kommunikasjonsdirektører faktisk koster så mye, hvorfor løftet de ikke da dette til det mer generelle samfunnsspørsmålet det i såfall er?
De kunne for eksempel svart Fredrik Solvang at Marit Lind tjener mindre enn NRKs egen kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen. Og til poenget med at Lind tjener mye bedre enn helseministeren, så tjener jo Fürst Haugen enda mye mer enn kulturministeren.
Hvis du går tilbake og ser sendingen på nytt, se også om du syns de to fra Helse Nord virker ubekvemme og nærmest skyldbetynget. Jeg syns de gjør det. De ser ut som at de har gjort noe galt som de må stå til rette for.
Men hvis de virkelig mener at de ikke har gjort noe galt eller kritikkverdig med disse lønningene, da burde de hatt et ønske om å forklare og begrunne. Hvis du selv mener at du har en god sak, da skal du ikke se ut som om du selv mener du har en dårlig sak. Ja, du kan ha en kommunikasjonsutfordring og en pedagogisk utfordring, men det er ikke det samme som å ha en dårlig sak på substans.
En avsluttende presisering fra min side. Jeg har ikke her uttrykt noen mening om lønnsnivået på lederlønningene i Helse Nord, men jeg har uttrykt en klar mening om at det var dårlig krisekommunikasjon da de skulle rettferdiggjøre lønnsnivået sitt. Det har de nemlig ikke klart, heller ikke overfor meg.
———————————————-
Dette innlegget ble først publisert på Bjørn Olav Lysters LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
