MENINGER:
Hvorfor skal Ruter snakke om Haaland og Karpe?
«Fordi du snakker om det. Det er det enkle svaret. Det mer kompliserte svaret er at det er en bevisst, helhetlig tanke, som også er forankret i forskning. Jeg kommer tilbake til det», skriver Bjørnar Skogheim i Ruter i dette innlegget.
Utgangspunktet for dette innlegget er en relativt enkel hypotese: Jeg mener at – kall det i-etterkant-kommunikasjon – får for lite oppmerksomhet, eller er undervurdert.
Til daglig jobber jeg med å formidle kollektivtransport på best mulig vis. Og ofte handler det om å være i forkant av hendelser.
I Ruter jobber vi for å være forut og proaktive, slik at vi kan forventningsstyre de som skal reise ved å gi konkrete reiseråd. Når vi lykkes og når ut til målgruppene i god tid, fjerner vi usikkerhet og gir målgruppen verdifull informasjon. Vi tilrettelegger for at folk kan ta velinformerte reisevalg; de kan planlegge rundt det at bussen får omkjøring eller at stasjonen stenges midlertidig på grunn av oppgradering.
Men vi kan ikke stoppe der.
Det finnes en teori fra psykologien (Daniel Kahneman) som sier at mennesker husker opplevelser best ut ifra to punkter: toppen og slutten, kalt Peak-End-Rule.
Det norske landslagets seier over Italia på San Siro vil for alltid huskes som en av de største seierne i norsk fotballhistorie. Markeringen og feiringen av spillerne på Rådhusplassen i Oslo befestet de kollektive minnene.
Overfører vi teorien til kommunikasjonsfaget, kan man si at å være i forkant er vel og bra for adferden til målgruppen, men har kanskje mindre å si hva gjelder minnet og det følelsesmessige aspektet. Derfor tror jeg det er mye å vinne – i etterkant. Og i Ruter prøver vi å være bevisst på helheten. Vi må være i forkant, men vi er der også for målgruppene etter at noe har skjedd. La meg gi noen eksempler.
Da Karpe slapp nyheten om konserter til neste år, var vi i Ruter raske med å legge ut en post på Instagram om at «Toyota’n til Magdi har ikke plass til alle – sitt på med oss». Med å kommentere konsertnyheten fra Karpe, mener jeg at Ruter kommer enda tettere på folk, selv uten et eneste reiseråd. Vi pleier relasjonen og lener oss inn i det kollektive.
Etter at landslagsgutta sikret VM-plassen og skulle feires på Rådhusplassen i Oslo, var Ruter raskt ute med å gi konkrete reiseråd for omkjøring og holdeplassene i nærheten av markeringen. Og jeg elsker at kommunikasjonen vår ikke stoppet der.
Vi prydet skjermene våre på holdeplasser, på trikker og busser med heia Norge-tekster og med supportersangen mange har nynnet på(«Norge skal til VM, Norge skal til VM, Norge skal til VM, neste ååår».). Slik retter vi et speil mot befolkningen, og forsterker i effekt den kollektive, samlende følelsen.
Mennesker husker kanskje toppunktet best (4-1 målet mot Italia?), men aktører som Ruter kan spille en viktig rolle både på vei til, og i etterkant, av folks opplevelser.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
