Robert Söderling, administrerende direktør i Retriever Group, og Mats Johansson, styreleder i Infomedia Retriever Holding.

Infomedia-konkursen:

Nekter å forklare grunnlaget for 350 millioner i krav

Hvor er dokumentasjonen? Når ble forholdene egentlig oppdaget – og hvorfor ikke tidligere? Spørsmålene i Infomedia-saken er mange.

Publisert

Etter skiftesamlingen i Oslo tingrett tirsdag, der det ble kjent at kravene i Infomedia-boet har vokst til 350 millioner kroner, forsøkte KOM24 å få svar fra selskapets ledelse.

I retten ønsket verken Robert Söderling, administrerende direktør i Retriever Group eller Mats Johansson, styreleder i Infomedia Retriever Holding, å kommentere saken.

De opplyste imidlertid at de kunne svare skriftlig for å unngå språkforvirringer

Da KOM24 fulgte opp med en rekke spørsmål, var svaret kort:

– Beklager sent svar. Det er bostyrer som nå arbeider med disse spørsmålene, så vi har ikke noe å kommentere på det. Vi bistår bostyrer med det de ønsker hjelp med, skriver Johansson i en e-post.

KOM24 har stilt disse spørsmålene:

– Flere aktører, blant annet Mediebedriftenes Klareringstjeneste, har uttalt at de ikke har fått dokumentasjon på den påståtte underbetalingen. Hvorfor er ikke denne dokumentasjonen delt bredere?

– Hva slags konkret dokumentasjon finnes for påstandene om underrapportering?

– Dere har vist til at forholdene ble avdekket i forbindelse med salgsprosessen. Hvorfor ble dette ikke oppdaget tidligere – for eksempel i forbindelse med konkurransesaken og fusjonsprosessen?

– Kan dere si noe mer konkret om når og hvordan de aktuelle forholdene først ble identifisert?

– Ansatte har også etterlyst dokumentasjon på påstandene - hvorfor er ikke dette lagt frem for dem?

– Hvilket ansvar mener dere styret selv har i saken? 

– Hvordan vil dere bidra til å skape klarhet i hva som faktisk har skjedd?

– Hva vil dere si til mediehus og andre kreditorer som nå risikerer store tap?

Dette er spørsmål som har stått sentralt i dekningen av konkursen.

Daglig leder i Mediebedriftenes Klareringstjeneste, Geir E. Engen, har tidligere uttalt til KOM24 at de ikke har mottatt dokumentasjon på den påståtte underbetalingen, og at kravene er basert på opplysninger fra styret som ikke er kontrollert.

Også flere mediehus har pekt på manglende innsyn. Sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen, har uttalt at saken fremstår som «veldig uoversiktlig», og at de har «svært begrenset tilgang til informasjon som kan belyse saken».

Samtidig har både Schibsted, Polaris og Amedia varslet krav mot konkursboet, uten at det er lagt frem dokumentasjon som underbygger omfanget av den påståtte underbetalingen.

Flere ansatte i Infomedia har bestridt styrets fremstilling og etterlyst dokumentasjon. De varslet Arbeidstilsynet før konkursen og hevder selskapet kan ha blitt styrt mot «intern kollaps» eller en «villet konkurs».

Motivet de peker på, er at Retriever etter fusjonen kunne eliminere sin største konkurrent i markedet.

Bakgrunnen for kravene er forhold som skal ha blitt avdekket i forbindelse med salget av Infomedia Norge, etter at Konkurransetilsynet påla Retriever å selge selskapet som vilkår for fusjonen.

Ifølge styret avdekket «eksterne rådgivere» det de omtaler som omfattende underbetaling til mediehusene.

KOM24 har tidligere fått opplyst at advokatfirmaet DLA Piper – Retrievers egne advokater, som også var til stede under skiftesamlingen – er blant rådgiverne.

– I kravene ligger det at det er underrapportering for et tresifret millionbeløp over noen år. Betalingen til mediehusene har vært basert på egenrapportering fra selskapet, og det gjelder store beløp som mediehusene ikke var klar over selv, sa bostyrer Stine D. Snertingdalen i retten tirsdag.

Totalt er det meldt 156 krav i boet, samtidig som det kun er rundt 22,5 millioner kroner på konto. Bostyrer har advart om at kreditorene kan gå på betydelige tap.

Granskingen av forholdene er nå i gang, og kan pågå gjennom det meste av 2026 og inn i 2027.

Siden selskapets ledelse viser til bostyrer, har KOM24 også bedt bostyrer Stine D. Snertingdalen kommentere spørsmålene om dokumentasjon, tidslinje og grunnlaget for kravene. Hun har ikke svart på henvendelsen.

For ordens skyld: JP/Politikens Hus er en av eierne av Infomedia Retriever Holding AB. JP/Politikens Hus er også øverste eier av Watch Media, som eier KOM24.

Dette er Infomedia-saken:

Infomedia Norge gikk konkurs i februar etter at styret opplyste at «alvorlige forhold» var avdekket, blant annet mulig underbetaling til mediehusene selskapet hadde avtaler med.

Konkursen kom etter at Konkurransetilsynet påla salg av selskapet som vilkår for fusjonen mellom Infomedia og Retriever. I salgsprosessen skal eksterne rådgivere ha avdekket det styret omtaler som omfattende underrapportering, knyttet til selskapets egenrapportering av kunder og bruk.

Allerede i mars i fjor omtalte KOM24 intern uro i selskapet, der ansatte beskrev situasjonen som en reell overtakelse – samtidig som fusjonen formelt var stanset.

Tirsdag 21. april ble første skiftesamling holdt i Oslo tingrett. Der opplyste bostyrer at det nå er meldt 156 krav på totalt 350 millioner kroner i boet. Samtidig er det kun rundt 22,5 millioner kroner i boet, og bostyrer har advart om at kreditorene kan gå på betydelige tap.

Granskingen av forholdene i selskapet er nå i gang, og vil være avgjørende for den videre behandlingen av konkursboet, som kan pågå ut 2026 og inn i 2027.

Samtidig er det uenighet om hva som faktisk har skjedd.

Flere mediehus og aktører i bransjen opplyser at de ikke har fått dokumentasjon på forholdene styret viser til. Beregningene av kravene bygger i stor grad på opplysninger fra selskapets eget styre og deres rådgivere.

Flere ansatte i Infomedia har bestridt styrets fremstilling. De varslet Arbeidstilsynet før konkursen og hevder selskapet kan ha blitt styrt mot «intern kollaps» eller en «villet konkurs».

Motivet de peker på, er at Retriever etter fusjonen kunne eliminere sin største konkurrent i markedet.

Styremedlem Mats Johansson har på sin side vist til at styret har hatt løpende dialog med Konkurransetilsynet, og uttalt at han har forståelse for at situasjonen har skapt uro blant de ansatte. Han har ikke ønsket å kommentere saken ytterligere.

Konkursen har fått tydelige konsekvenser: Rundt 20 ansatte er sagt opp, og om lag 450 kunder er berørt.

Deler av virksomheten er solgt til danske Hypefactors for 340.000 kroner. Selskapet har overtatt utvalgte eiendeler og tatt med seg noen ansatte videre.

Konkurransetilsynet har oppnevnt en forvalter for å følge opp at vedtaket i saken etterleves, og opplyser at de følger utviklingen i markedet tett. Tilsynet har også pekt på at markedet for medieovervåking nå er «sterkt konsentrert».

I kjølvannet av konkursen har flere offentlige anbud blitt avlyst eller utsatt.


Powered by Labrador CMS