Turid Rønningen har vært med helt siden starten av Dinamo Design. Nå ser hun tilbake på en hendelsesrik tid i en utsatt bransje.
(Tullins gate, Oslo): – Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg startet her. Jeg kjente to av dem som startet Dinamo Design, og jeg var lei av å jobbe alene og ville ha kolleger.
Det sier Turid Rønningen til KOM24. I starten av august, nærmere bestemt 4. august klokken 12, fylte designdelen av Dinamo 25 år.
Rønningen var byråets sjuende ansatte i september i 2001.
Den første store kunden byrået jobbet med var Posten, men Rønningen husker godt at hennes første prosjekt handlet om det nye operahuset i Oslo.
I forbindelse med markeringen har de lagt ut en tidslinje med ulike jobber på sin hjemmeside.
– Jeg er overordnet sett veldig stolt over kvalitetsnivået vi har hatt hele veien. Vi har jobbet med store merkevarer helt siden vi fikk Posten for 25 år siden.
– Jeg er kjempestolt av det vi gjorde for Operaen. Der fikk vi en del tyn i pressen, da de gikk rundt og viste logoen til folk og ba om synspunkter. Men til deres forsvar, fikk de ikke se hele sammenhengen. Vi fikk mange kommentarer om at de «ikke burde betalt flere millioner kroner for at noen skulle lage en strek», og lignende, sier Rønningen.
Til gjengjeld ble Operaen med på Aftenpostens liste over de 30 beste designjobbene de siste 100 årene. Der var det kun to grafiske jobber, og den andre var for NRK.
– I tillegg er jeg veldig stolt over at vi har utviklere og designere her i dag som jobber så tett sammen på hvert eneste prosjekt. Der har vi sett en god utvikling de siste åtte årene. Det er ikke så lenge siden det var «vi» og «dem», og nå er vi bare vi, sier Rønningen.
De er nå 18 ansatte i Dinamo Design. Rønningen tror nøkkelen i det de leverer er at de klarer å tilby bred og spisset kompetanse samtidig, i tillegg til at de har et godt etablert samarbeid med reklamedelen i byrået.
– Er reklamefolk og designfolk forskjellige?
– Nei, ikke så veldig. I hvert fall ikke her hos oss. Man blir preget av at man jobber med de samme kundene, og i Dinamo har vi alltid vært glad i samfunnsengasjement og samfunnsansvar. Vi liker når hjertet banker litt ekstra hardt for jobbene vi gjør, og det gjør de også på reklame.
Rønningen peker på den teknologiske utviklingen som spesielt viktig i løpet av de 25 årene Dinamo Design har eksistert.
– Det er helt klart det som preger oss aller mest. Men vi har vært tro til forretningsmodellen vår hele tiden, også har den digitale biten kommet mer og mer fra sidelinjen.
Designbransjen, som reklamebransjen, er til tider svært utsatt for store skifter ellers i samfunnet. Som Rønningen selv sier, er det ofte utgifter til kommunikasjon som ryker først når kostnader skal kuttes.
– Bare det å bli 25 år i denne bransjen er kanskje stort i seg selv?
– Ja, ikke alle blir det. Det er en stor milepæl. I løpet av disse årene har bransjen hatt mange opp- og nedturer. Rammebetingelsene rundt oss påvirker oss mye, og nedgangstider merker vi fort. Men vi har klart å bevege oss fort og snu oss rundt når vi har blitt nødt til det.
For bare få år siden kjente de det virkelig på kroppen, da Dinamo gikk konkurs. Men like etter at nyheten kom, ble konkursboet kjøpt opp og byrået startet opp igjen.
– Hvordan var den perioden fra Dinamo Design sitt perspektiv?
– Det var selvfølgelig en utrolig kjip situasjon å havne i. Man har noen mekanismer å ta i bruk når ting går trått, men når man skjønner at det ikke går, endres situasjonen helt. Men vi klarte å holde på den interne kulturen og ståpåviljen. Det hjelper også i tunge tider.
Kun fire av de 18 ansatte har kommet inn etter konkursen, så de aller fleste som jobber der nå var også med da alt så mørkt ut.
– Det blir enda viktigere med samhold etter noe sånt. Vi har et ansvar for hverandre og kundene som vi også jobbet med på den tiden. Da det ble klart at vi kunne opprettholde driften, måtte vi bare fortsette å levere.
En annen trussel som preger designbransjen for tiden, handler om at ansatte forlater byråene for å jobbe med lignende oppgaver i det offentlige eller i store virksomheter.
– Vi har merket det litt vi også. Noen går til kundesiden, og vil jobbe der. Men jeg tror det handler om preferanser. I byrå jobber du på tvers av kunder og prosjekter hele tiden, og det er på mange måter ganske spesielt.
Tidligere i år slo Grafill-leder Lene Renneflott alarm. Hun mener utviklingen kommer av at offentlige virksomheter virkelig har forstått verdien av designfaget.
– Noen tenker nok at det er en tryggere måte å jobbe på. I Dinamo har vi mange offentlige kunder, så vi har ganske lange linjer og litt mer forutsigbarhet enn andre, sier Rønningen.
På tampen av intervjuet kommer Rønningen også innom kunstig intelligens. Hun er optimistisk, men tar også forbehold om at det kan skje ting de ikke klarer å forutse.
– Vi er flinke til å snu oss raskt og identifisere hva vi må gjøre. KI er et stort spørsmål, det påvirker bransjen og vil gjøre det framover. Anbudsregler og krav fra det offentlige er det også mange spørsmål knyttet til i årene som kommer. Vi gjør det bra nå, men vi vet at det ikke gjelder alle i bransjen og at markedet ikke er helt på plass, sier hun.
– Hvordan var feiringen?
– Vi var ute og spiste og spilte dart. Så avsluttet vi kvelden ved et langbord ute i sommersolen. Det var veldig hyggelig. Vi feirer ikke stort, men veldig nært. Det er også en del av kulturen vår i Dinamo.
