Bekymret Grafill-sjef: – Det er en perfekt storm

– Det er en prefekt storm. Og den er så mangefasettert, at jeg synes det er vanskelig å si hvor dyp denne krisen er. Den er veldig kompleks, sier Lene Renneflott til KOM24

Hun har vært daglig leder i Grafill i over åtte år. Foreningen har rundt 1.800 medlemmer, og nå er situasjonen for disse mer alvorlig enn noen gang.

– Hvis vi går på makronivå, er det alt annet enn et rolig verdensbilde om dagen. Det påvirker også vår bransje. I tillegg har vi en regjering i Norge som lenge har vært veldig opptatt av å begrense konsulentbruk i offentlig sektor, sier Renneflott.

Lag på lag

Byråer og frilansere har også vært nødt til å omstille seg flere ganger i løpet av de siste 30 årene, ifølge Renneflott. Nye lover for offentlige anskaffelser og dalende betalingsvillighet blant kundene har gitt store utfordringer, ifølge henne.

– Og på toppen av dette kommer kunstig intelligens, som dessverre gjør at mange glemmer at man trenger tenkende og kritiske mennesker for å gjøre en god jobb.

– Da pandemien kom, tenkte vi at «alle» kom til å miste jobbene sine. Men de fleste klarte å holde hjulene i gang. Den private delen av bransjen er vant til å klare se selv, og her måtte man bruke alle reservene. Nå er ikke de reservene der lenger, sier Renneflott.

Tallene fra den siste bransjekartleggingen til Grafill er tydelige. En av ti ansatte er direkte berørt av permittering, lønnskutt og nedbemanning. 48 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende har tapt oppdrag på grunn av KI.

Kartleggingen ble publisert i november i fjor, og baserer seg på svar fra 844 individer.

– Jeg er opptatt av at vi må agere på fakta, og ikke på følelser. Det har tidligere manglet mye fakta om de vi representerer, og disse kartleggingene gir nettopp det.

– Hvor stor del av «skylda» har KI for denne situasjonen?

– Det går en grense mellom hva KI kan bidra med, og hva vi bør overlate til KI. De nye verktøyene er uten tvil kjempeviktige, og derfor må vi møte dem med flere perspektiver.

– Men en ting som vi må være veldig klar over, er at KI-motorene så langt er basert på et massivt opphavsrettstyveri, sier Renneflott.

Hun tror at de som nedbemanner eller utsetter kjøp av tjenester, tar en sjanse på at KI kommer til å løse problemene deres.

– Det er nok mye av grunnen til at folk sitter på gjerdet. Skal man bruke penger på et designbyrå, når det kanskje kommer en plug-in som løser problemene? Jeg skjønner at mange tenker sånn, men holdningen er farlig.

Utvikling over tid

Inhousing er et annet begrep som designere har blitt godt kjent med. Renneflott sier at offentlige virksomheter har forstått verdien av designfaget, til tross for økende skepsis til å leie inn hjelp utenfra.

– Det er egentlig veldig positivt. Design er viktig for å bygge opp gode offentlige tjenester. Skatteetaten, Altinn og Ruter er gode eksempler på det.

– Men det som har skjedd, er at flere offentlige aktører har bygd opp store designavdelinger internt. NRK har hatt det lenge, men den har blitt enda større med digitaliseringen. Nav og Politiet er andre eksempler, sier Renneflott.

– Hvordan så dette ut da du begynte i Grafill for over åtte år siden?

– Da var det allerede i ferd med å skje endringer. Men det var en sunn skare av mellomstore aktører, og mange små ekspertmiljøer. For fagfeltet gir det en sunn differensiering.

I den nyeste kartleggingen til Grafill svarer 42 prosent av byrålederne at de har tært på alle reserver, og fire prosent sier de vurderer konkurs.

Snøhetta design og Metric Design er eksempler på nedlagte byråer, mens Designit og Netlife er aktører som har kuttet kraftig den siste tiden.

– Mindre aktører har en dypere forståelse av hva som egentlig må bearbeides, og de er bedre rustet til å drive med innovasjon. En annen ting som skjer i inhouse-miljøene, er at man får for mange generalister, fordi det ikke blir nok spesialiserte oppgaver.

– Hvordan ser et gjennomsnittlig norsk designbyrå ut i 2026?

– Det lurer jeg også innmari på. Dette er i stor endring. Hadde du spurt meg om det samme for åtte år siden, ville jeg sagt at det var en del byråer med fem til femten ansatte, og deretter noen med 20 til 30. Etter det ville det vært større konsulenthus.

– Nå mister vi så mye ekspertise, og mange små aktører sliter. Noen har en lojal kundebase, og klarer seg. Men noen er vant til å gå fra kunde til kunde, og det har blitt veldig vanskelig i dag.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

– Byråene må selge oss de riktige tingene, ikke gamle pakker som funka før