Absolutt kommet for å bli...

Dersom noen mot formodning er i tvil. Internett er så absolutt kommet for å bli. Nå er ikke internett bare litt foran tradisjonell TV som reklamekanal. I stedet er nettet nå langt foran. Det viser de ferske tallene i Mediebarometeret til Mediebyråforeningen.

20. august 1996 sto innlegget «Internett er en flopp» i Dagens Næringsliv. Leserbrevet gikk deretter som en farsott på nettet. Der sto det blant annet å lese: «Internett er en motegreie som kommer til å dø ut om et par år», skrev artikkelforfatteren.

Alle kan ta feil, undertegnede også. Men denne ble en fin sak i mediehistorien, som mange av oss digitale hoder «gosser» oss litt med fra tid til annen. Ikke det at jeg husker artikkelen fra den gang, da var jeg bare 14 år, og måtte vente ytterligere 5 år før jeg selv fikk starte i mediebransjen.

Men jeg hadde historien i bakhodet da jeg gjennomgikk Mediebarometeret for koronaåret 2020. Det er og blir en slager. Internett kan se tilbake på et koronaår hvor den mangfoldige kanalen styrker ledelsen i forhold til andre kanaler for kommunikasjon som bærer reklame.

Mediebarometeret viser reklameomsetning via mediebyråene. I 2019 ble internett større enn tradisjonell TV på nevnte reklamebarometer. Da oppnådde internett en andel av den totale reklameomsetningen på 36,7 prosent.

I pandemiåret 2020 var internett den kategorien som falt minst av de store reklamekanalene. Mens internett som helhet hadde en tilbakegang på bare 4,3 prosent fra 2019 til 2020, så hadde tradisjonell TV en tilbakegang på 11,1 prosent. I 2020 fikk internett notert en andel av den totale reklamepotten på 39,8 prosent, mens TV ble stående med 36,1 prosent.

Med dette tok internett jafset mot 40 prosent. Det vil nok ikke ta mange år før internett har halvparten av reklamekronene, med sine mange digitale muligheter. Går vi nærmere inn på internett-kanalen i Mediebarometeret ser vi at display hadde en tilbakegang på 2,5 prosent, mens mobil/tablet fikk en nedtur på 32,2 prosent i året som er passert.

Videre hadde sosiale medier en oppgang på 1,9 prosent, søk en nedgang på 7,5 prosent og video litt opp – med 0,7 prosent. Det er tallenes klare tale for internett i koronaåret 2020 – som vi alle kommer til å huske ekstra godt – og de fleste av oss med et negativt fortegn.

Og totalt falt reklamemarkedet i fjor med 11,7 prosent. Etter et mildt sagt ille andre kvartal – og en del bedre i andre halvår, tross alt.

I 2021 fortsetter kampen om reklamekronene, etter et år hvor blant annet brukerinntektene hos mediene har hatt en positiv utvikling. For mens brukernes betalingsevne for redaksjonelle produkter har økt betraktelig i 2020, så har annonsørenes investeringer i så måte blitt redusert.

Men det tror jeg vi ser en endring på i det året som vi er godt i gang med. Tross alt er det mye positivt som skjer i markedene. Vi har sett at de finansielle nøkkeltallene ved mange av verdens børser har vært og er rekordsterke, vi har lav rente – og vi er mange som tror at vaksinen nå skal gi oss bedre dager, og at pandemistormen roer seg for denne gang.

Vi har alle sett i praksis viktigheten av både nasjonal og lokal journalistikk under pandemien, og vi vet at de multinasjonale medieselskapene som Google, YouTube, Snapchat og Facebook omsatte for rundt 7 milliarder NOK totalt i Norge i fjor, ifølge estimater fra GroupM. Det er ingen liten slump med penger.

De norske og nordiske medieselskapene – slike som Amedia, Aller Media, Egmont og Schibsted – utfordrer nå både de multinasjonale og andre kanaler for reklamebudsjettene i markedet. Gjennom innloggede systemer, slike som aID, har vi et virkemiddel som gir konkurransekraft av beste sort.

Gigantene bør ikke føle seg for trygge. Med troverdighet og treffsikkerhet er det norske medier som kjenner Norge mest på offensiven.

Visst har vi tro på 2021. Vi tror på en pen vekst – og at vi går mot langt bedre tider både generelt og bedring i reklamemarkedet.

Det er bare å glede seg til et innholdsrikt og digitalt år!